Magiske Melissa

Det går kaldt nedover ryggen. Den spinkle jenta på scenen mottar en applaus som har vart så lenge at det i alle andre tilfeller ville vært langt på overtid. Men ikke denne gangen, ikke til denne sangen. Hele Storsalen vet så inderlig godt hva det er hun synger om. Etter minnekonserten i Oslo 21. august hvor hun fremførte «Kungsholmens hamn» fra debutalbumet sitt, har mange nordmenn fått øynene opp for den unge Stockholmsjenta Melissa Horn. Med tårer i øynene kikker hun utover et publikum som om mulig er enda mer rørt enn henne selv. Hun trenger ikke si et eneste ord. Vi vet alle hvem denne sangen blir sunget til: de som aldri mer får være unge eller fri.

(Lyd/redigering: Kristin Thormodsen)

Melissa Horn fremstår denne kvelden som den komplette artist, med personlige tekster, en fantastisk stemme og et vinnende vesen. Hun byr på seg selv, og selv om det lett kunne blitt for trist, blir det aldri det, da hun mellom sangene spøker om sitt eget sjelsliv. Hun forteller om da foreldrene skulle høre det nye albumet hennes for første gang, og faren utbrøt: «Mår du värkligen så jäkla dårligt som du hörs ut som?» Man kan godt forstå Melissas far, datteren fremstår melankolsk der hun klimprer på sin gitar, mens hun synger om ung og vanskelig kjærlighet i sitt eget liv. Men hun forsikrer oss om at hun ikke er suicidal, og drar i gang det hun mener er den ene gladlåten fra albumet Innan jag kände dig som kom ut i september.

Hun har publikum i sin hule hånd. De sarte, ærlige og melodiøse tekstene treffer langt inn i hjerterota, og det hele topper seg da en fullstappet Storsal synger med på «Lät du henne komma närmre». Tydelig imponert over publikums respons går hun bort fra mikrofonen og overlater sangen til publikum, før hun innrømmer at dette er første gang dette har skjedd.

Melissa Horn oppfyller UKAs ønske om å være magisk. Hun er magisk modig, hun setter ord på usikkerhet, tapt kjærlighet og følelser vi gjerne ikke snakker om.

Sart, modig og vakkert fra den nye popyndlingen i Sverige.