Mangler essens, humor og poeng

To av Estlands fremste scenekunstnere og skuespillere Malke Lond og Riina Maidre deltok på Bastard-festivalen med forestillingen Postuganda som ble spilt på Trøndelag Teater. Postuganda er et ekseperiment hvor Lond og Maidre utforsker rollen som kvinne gjennom musikk, stripping, dialoger, flørting og slap-stick humor. De trer inn og ut av roller mens de snubler i ledninger, river ned mikrofonstativet og tryner i scenetrappen.

Klærne faller tidlig i forestillingen. Mens det spilles musikk fra scenen, med en vokalist som stønner mer enn hun synger, danser Maidre blant publikum i bare undertøy. Hun gnir skrittet opp og ned langs mikrofonstativet, og danser på alle fire oppå keyboardet. Hun legger seg ned på gulvet, tar mikrofonen tett inntil munnen og stønner «oh, oh, oh boy». Maidres karakter er overseksualisert, flørtete og fnisende. Et generelt trekk ved forestillingen er at skuespillerne ler mer av seg selv enn publikum ler av dem.

Postuganda omtales som en forestilling som knuser myten om kvinner i mannsposisjoner. Lond og Maidre spiller rollen som kvinner i situasjoner der menn ville opptrådt annerledes, hevdes det i festvalprogrammet. Allerede i beskrivelsen av forestillingen beveger Postuganda seg ut på tynn is. Skuespillerne entrer scenen med tydelige kjønnsdikotomier, og i stedet for å stille spørsmål ved kjønnskategorier overdriver de ukritisk stereotypien. Overdrivelsene understreker forestillingens mangel på substans og mening, og gjør showet til en pinlig femti minutters affære.

Et av hovedproblemene med Postuganda er at ingenting virker ekte. Maidre virker klossete i det ene øyeblikket, og danser elegant i neste. Det virker som at skuespillerne forsøker hardt å leve opp til den yndige, flørtete og klønete kvinnetypen. Dessverre treffer de ikke på noen punkter. Showet er ikke konsistent, og mangler sjarm. Lond og Maidre prøver å være morsomme, men de når ikke gjennom til publikum med sine overfladiske karakterer og dårlige humor.