Minneverdig ordinært liv
KOSMORAMA: Sjangerfeller til tross, det er vanskelig å ikke bli glad i uelskverdige Barney Panofsky.
KOSMORAMA
BARNEY'S VERSION – REGI: RICHARD J. LEWIS – ENTERTAINMENT ONE
Livet har reist forbi Barney Panofsky. Foruten jobben i såpeserien Constable O'Malley of the North hos Totally Unnecessary Productions er sigarer og alkohol alt som fyller dagene. Det og den håpløse kampen for å vinne tilbake sin tredje og siste kone. Det er en grå tilværelse, men da en bokutgivelse bringer gamle mordanklager på banen blir vi gjennom Barney vitne til minner fra de siste førti årene av hans liv.
Radio Revolt: Danny og den store fasanjakten
Gjennom 70-tallets bohemtilværelse i Roma, tre vidt forskjellige ekteskap, dødsfall og ishockeyinteresse befestes inntrykket av Barneys som et nokså ordinært og lite elskverdig menneske. Han er (en i beste fall velfungerende) alkoholiker, kjederøyker, hockeyfanatiker og på ingen måte pen. I tillegg er han både uhøflig og upålitelig. På samme tid er det ikke uten grunn at konene, da spesielt den siste, finner han elskverdig på samme tid. Barney framstår som ekte og med store behov, ikke bare for røyk og alkohol, men også for kjærlighet. Det skaper en romantisk komedie hvor tiltrekningen mellom partene ikke kan forklares gjennom åpenbare og oppblåste karaktertrekk, men heller gjennom subtile nyanser som føles usynlig og naturlige på samme tid. Vi blir også glad i Barney, selv om det kan være vanskelig å vite hvorfor.
Barney's Version sin største styrke er persongalleriene. Paul Giamatti gjør en herlig rolle som Barney, perfekt i balansen mellom det underspilte og karrikerte. Dustin Hoffman gjør en god rolle som Barneys far og tidligere Bond-pike Rosamund Pike tegner et helgenbilde av Barneys tredje kone Miriam som man kan tro på.
Svakheten ligger i sjangeren. Romantiske komedier er et endeløst minefelt av klisjer og sjangerfeller. Når man så gjør tre fjerdeler av filmens hovedpersoner jødiske er det minesveiper på ekspertnivå, med potensielle fallgruver bak hvert eneste «Mazel Tov».
Til tross for at Barney's Version plumper ut i det nå og da kommer den seg likevel helskinnet igjennom. Værre går det med Barney Panofsky.
