Overdimensjonert og utilstrekkelig
Det mest gledelige med Minor Majoritys nye plate, er forventningene til hvordan det egentlig høres ut – live.
ALBUM
EITHER WAY I THINK YOU KNOW - MINOR MAJORITY / MINOR MAJORITY
Nedstrippede, singelvennlige låter har blitt varemerket, og også suksessoppskriften, til Minor Majority. Live har de gjort desto større lykke med å tilføre disse låtene en ekstra dimensjon. Når de på Either Way I Think You Know forsøker å koke disse to suksessoppskriftene sammen, blir det et bevis på at én pluss én ikke alltid er to.
Lydbildet på den nye plata låter blir på samme tid både overdimensjonert og utilstrekkelig. Strykerdimensjonen, gitar- og perkusjonskrumspringene og korarrangementene overdøver melankolien i låtene. Det mer komplekse lydbildet kommer dessuten sjelden til sin rett på de studioinnspilte sporene. Bare på «Bloomed & Died» holder bandet seg til gamle Reasons To Hang Around -takter, og viser at de fortsatt er best på det enkle og vakre.
Lite singelmateriale
I sitt forsøk på å overføre live-oppskriften til plate, har Pål Angelskår og resten av bandet dessuten mislyktes i å lage låter som skiller seg ut i mengden. «Rolig start som bygger opp til et langt instrumental-parti med påfølgende stryker- og korbacking»-oppskriften følges nesten slavisk. At Either Way I Think You Know er også blitt et enda mer melankolsk album enn tidligere utgivelser, gjør sitt til at få låter har hitpotensiale à la «Supergirl». Et hederlig unntak er «Dance», som er et opp-tempo lyspunkt midtveis i melankolo-grøten. Spesielt singelvennlig er den dog ikke, med lange partier med blåserekke-instrumentaler.
I det hele tatt framstår plata mer som en setliste for en rolig konsertaften enn en plate med bestående av enkeltlåter - det er til og med gjort plass til «Dancing In The Backyard» som siste spor og «ekstranummer». Det ligger med andre ord mer til rette for en uforglemmelig kveld i Storsalen 20. oktober enn for en ny Spellemannspris og hyppige radiorotasjoner.
