Pervers, rå og tankevekkende
Romanen Stridsrasjoner har en pervers ordbruk som stadig overrasker, mener vår anmelder.
STRIDSRASJONER - TORGEIR SÆVERAAS / ASCHEHOUG FORLAG
Stridsrasjoner er en episodisk roman som tar for seg en gruppe unge norske soldater på utenlandsoppdrag og deres møte med en tøff virkelighet. Utenpå er de like i sine uniformer, men på innsiden er realiteten en annen.
Hovedfokuset er på Tropp 3, som følges hele boken gjennom. Soldatenes møte med en brutal og uforutsigbar krig samt deres egne oppfattelser av det som skjer, blir godt skildret. Det er en annen virkelighet enn hva disse ungguttene er vant til.
Dette er en krigsroman utenom det vanlige. Boken skildrer krig og dens utfordringer på en god måte, samtidig som den tar for seg tankevirksomheten og følelsene til de beinharde soldatene, og når man kommer under huden på dem så er de ikke så sterke som de utgir seg for å være.
Stridsrasjoner er en bok som innbyr til å lese mellom linjene. Flere av kapitlene avsluttes på en mystisk måte som legger opp til selvtolkning. Forfatteren hinter ofte til hva som skjer videre, kanskje noe er forutbestemt? For å forstå helheten er du nødt til å assosiere deg frem til mulige svar.
Krigsromanen inneholder mange uventede digresjoner, noen mer spesielle enn andre. Dette er en disposisjon som gir boken et særegent preg.
Noe annet som gjør boken original er den perverse ordbruken, som stadig overrasker. Det er ikke å legge skjul på at denne språkbruken gjør boken rå. Det kan bli litt i overkant noen ganger, men er trolig nødvendig for å formidle budskapene på en realistisk måte, som når soldatene urinerer på et lik:
«.. magen var åpen og blottlagt, det så ut som hendene hadde stivnet idet de forsøkte å holde tarmene inne. Det hadde vært en jævlig død. Frank Robert Jensen følte en intens glede idet alle som én åpnet smekken og pisset på Schwinet.»
Som illustrasjonen på omslaget antyder, er det ikke langt mellom himmel og helvete, spesielt ikke for soldatene i denne romanen.
