Radiopiratene

– Vi produserer ikke kalkulert humor, heller lettbeint underholdning, sier Steinar Sagen.

Klokka er 09.45. Etter å ha fått beskjed om å møtes ved «den burgersjappa utenfor Samfundet», ankommer jeg rett etter at Radioresepsjonen har åpnet Sesam for å lage et P3-innslag om den berømte burgeren.

Det er passe pinlig å rusle inn på et tomt Samfund en fredag morgen med tre godt voksne menn, bedre kjent som Steinar Sagen, Tore Sagen og Bjarte Tjøstheim. Heldigvis kommer Tore til unnsetning, og bryter stillheten ved å spørre meg om ikke navnet «Under Dusken» egentlig betyr det samme som et kvinnelig forplantningsorgan.

Eskalerende utskeielser

Det overrasker ikke at Steinar, Tore og Bjarte faktisk forsvinner inn i humoristiske digresjoner i virkeligheten som på lufta. Spørsmål rundt hvordan de oppfører seg utenfor sendingstid er overflødige. Radioresepsjonen er verken tilgjort eller planlagt. Allerede på spørsmål om hva de anbefaler i vinter av kulturelle opplevelser er de ustoppelige.

– Jeg anbefaler Bjarne Melgårds utstilling på Astrup-museet, sier Tore.

Bjarte vil gjerne anbefale Pat Matheney, som spiller i Oslo konserthus i februar.

– Så flinke vi er til å komme med kulturelle tips, sier Tore, som for å gi seg selv et verbalt klapp på skulderen. Plutselig er Radioresepsjonen «på lufta».

Steinar spør om de ikke heller skal anbefale Disney On Ice. Bjarte følger opp med StarlightExpress. Steinar slår tilbake med Nøtteknekkeren. Tore har innspill med musikalen Chess. Steinar foreslår til slutt Cats.

– Nei, sorry, kan ikke komme. Jeg er allergisk, ler Steinar.

Auschwitz-tynn

Som ekstremt åpne og utleverende radioverter er det lite som unnslipper sendetid, men de har likevel noen regler på hva de ikke snakker om.

– Hvis Steinar forteller meg en hemmelighet i lunsjen, er det hans ansvar å understreke at det ikke skal på lufta. Hvis ikke kan det komme ut i studio, smiler Bjarte.

Tore forteller om en slags terrorbalanse, der de har våpenstillstander i form av hverandres mørke hemmeligheter.

– Det blir bråk hvis noen skulle komme til å si hva Steinar kaller seg på Playstation 3, ler Bjarte.

Tore skapte overskrifter da han omtalte artisten Mira Craig som «Norges deiligste fettberg» og «sexylubben». Ifølge Tore selv er dette som en hedersbetegnelse å regne når det kommer fra Radioresepsjonen.

I ettertid har Craig utfordret radiovertene til treningskonkurranse, noe Steinar stiller seg skeptisk til.

– Hvis vi i det hele tatt skal ha en duell, må vi jo møtes på nøytral grunn, som for eksempel med fekting eller hoppeslottkonkurranse.

Steinar understreker at han ikke vet hva man faktisk gjør i en hoppeslottkonkurranse, men han tror det ville vært kult.

– Har dere en motvekt til «sexylubben»?

– Det må jo være hvis du er Auschwitz-tynn. Hvis du kan jekke en øl på hoftekammen, ler Steinar.

Steinar påpeker at hvis man skulle tatt alt de sier seriøst, så ville man bli fornærmet for veldig mye.

– Ja, jeg trodde det ville bli mer ståhei rundt spøken om krybbedød, sier Tore.

– Fortell!

– OK, men ikke skriv den ned da.

Jeg kan avsløre at det er drøyt, så politisk ukorrekt som du får det og deilig avvæpnende på samme tid. For ikke å nevne hysterisk morsomt.

Gratis moro

På spørsmål om Bjarte er sidekicket i gjengen, mener han selv at det stemmer. Han tror ikke det er ment fornærmende. Jeg settes ut et øyeblikk, idet Bjarte noe naivt spør meg om jeg synes «sidekick» er et negativt ladet ord. Steinar påpeker med underliggende sarkasme at det oftest er den rollen som kommer best ut av det.

– I begynnelsen prøvde vi å stadfeste de ulike rollene våre, bare for å gjøre det tydelig. Men allerede i piloten sklei det ut, sier Tore.

Bjarte innrømmer at han får høre det av Steinar og Tore ved den minste antydning til feil i det han har sagt.

– Det er jo knallhardt i denne bransjen vet du, sier Bjarte og blunker.

– Hva får dere ut av å lage Radioresepsjonen, bortsett fra heder og ære?

– Cash! Hehe, neida, det er jo et slags terapautisk program. Istedenfor å gå opp i et klokketårn og skyte seg liksom, sier Steinar.

Tore påpeker at det er det morsomste han gjør – bortsett fra å være på Liseberg da. Han tenker seg om.

– Det er det morsomste jeg gjør gratis, konkluderer Tore.