Rappere i ringen
Konkurransen er tilbake i Trondheims hiphop-miljø
Den svensk-somaliske og kvinnelige rapperen Nasty peker på strupen til Phats tha Physician fra Oslo.
– Pussies ain't the only thing we Somalis cut.
Linjene røper hvor langt det er lov til å gå i en ordkrig mellom rapperne, der drittslenging om kjønnslemlestelse, rusproblemer og overvekt serveres i en humoristisk pakke. Det hele utspiller seg som en «wrestling match» med en passiv og en aktiv part, som sammen går inn for å sjarmere publikum.
To karer sitter på Ramp en torsdag kveld, den ene nipper til en kald appelsinjuice, mens den andre ser seg nødt til å reparere med en halvliter. Dette er Patrick «Pats» Nichols og Rudi Eide, initiativtakerne bak jamet «Heads Up 5» og battle-ligaen «Bump Heads».
– Når det først skjer noe hiphop-relatert i Trondheim, vil mange være med, men det krever at folk tar tak og organiserer. Problemet er at ingen vil jobbe på gulvet under arrangementet. Selv står jeg alltid i døra og henger opp plakater når jeg arrangerer jams. Det er rett og slett en jobb som må gjøres, sier Rudi.
Konserter i karskhovedstaden
Trondheim har en historie med et aktivt hiphop-miljø, men Rudi flyttet til byen i en tid da engasjementet var i ferd med å dø ut.
– Dette irriterte meg, og jeg var raskt ute med å klage. Med det fikk jeg fort ansvaret for å organisere jams og konserter, gjennom Trondheim Reggae & Hiphop Massive som er en brukergruppe for Koncept i samarbeid med kommunen. Samtidig er det også grenser for hvor lenge man gidder å holde på frivillig.
Det er flere utfordringer som dukker opp når man arrangerer konserter i Trondheim. Ønsker du å booke en spennende artist, blir prisen raskt for stor. Når publikums lommebok styres av Lånekassa blir lista ofte for høy til å ta turen.
Trondheimsrapperne, Ben Baller og Tfuzz, har utmerket seg gjennom Skeez TV Battles i Oslo og poesi-slam i Trondheim. Pats og Rudi mener det hadde vært ønskelig om flere trøndere var opptatt av å fremme Trondheim som hiphop-by.
– Er det noen som er rappkjefta og glad i å preike dritt, så er det trøndere. Ben Baller er grovere i målet enn det mange andre tør å være. Hadde Grotesk, nå Soinner i Bromstad Billionaires, deltatt i en battle, kunne han bare ha kjefta på motstanderen og likevel ville det blitt et fett show, sier Pats.
Fengende forberedelser
Pats forteller at han ikke tenker i takt når han forbereder seg til en battle
– Jeg begynner med å skrive ned alt jeg kan komme på om motstanderen. Så fyller jeg ut stikkordene og setter dem sammen til et vers, sier Pats.
Noe av det som gir best uttelling i en battle, er å kunne svare på motstanderens punchlines. Som battler gjelder det å være forberedt på at alle dine personlighetstrekk, feil og mangler, vil bli brukt mot deg.
– Noe klarer man å forutse. Er du tjukk vil motstanderen mest sannsynlig spille på det, og man kan tenke ut et motsvar på forhånd. Men selv om battlen fungerer i skrevne vers, er det lurt å ikke være helt bundet til manus, sier Pats.
Friere fremførelse
Hiphop-battling bar tidligere preg av et krav om «freestyle», det vil si at verselinjene skal improviseres og fremføres over en beat. Slik battlingen fungerer i dag, skjer den a capella og versene er skrevet på forhånd. Samtidig er det blitt populært å legge ut opptak av battlene på Youtube.
– Freestyle-battles over en beat har ikke like stor underholdningsverdi på film. Med musikk til har man også gjerne en mikrofon, og publikum kan høre deg fortsette å rappe etter en god punchline. Sånn sett står man friere med a capella, der publikum kan le ut og poengene får komme bedre frem, sier Pats.
Hva som skal vektlegges i bedømmelsen av en battle, er et omdiskutert tema. Enkelte mener det å servere humor går utover kvaliteten på rappingen.
Under battlen på lørdag kommer gjester fra Sverige, Oslo og Fredrikstad til Lobbyen på Svartlamoen for å måle krefter. I den anledning har Pats, som selv skal battle, og motstanderen Michael Crackson fra Sverige, blitt enige om å by publikum på noe nytt.
– Det blir, så vidt jeg vet, verdens første trespråklige battle: på engelsk, svensk og norsk. På grunn av all organiseringen i forkant av arrangementet, er dette den battlen jeg er dårligst forberedt til, på lenge, sier Pats.
Lyrikk i Lobbyen
Til tross for at klokka ikke er mer enn fem på en lørdag, har det møtt opp mange i inngangspartiet til Verkstedhallen på Svartlamoen, kjent som Lobbyen. I mylderet av forbipasserende ølglass og snuslepper, kan man se kjente ansikter fra byens hiphop-miljø. Til tross for at temperaturen stadig øker, beholdes dunjakka og lua på. Arrangementet er for hiphopere.
Utenfor, rundt hjørnet, står en gjeng og gjør seg klare til kveldens battle. En søtlig lukt fyller luften mens man kan lese på leppene at de repeterer versene inne i seg. Med ett er det tid for å gå inn i varmen og Timberland-skoene går som i en seig trakt over dørstokken. Stemningen er munter og lovende.
Det er duket for fire battles, og rappere fra flere nasjonaliteter skal konkurrere om dommernes gunst. Første paret i ringen er Oslo-gutten Ceziando, som i en alder av seksten år debuterer i battle mot Fredrikstads Drift the Kid. Så snart publikum har samlet seg, og rapperne har avgjort hvem som skal begynne ved hjelp av «stein-saks-papir», kommer en liten kunstpause før første vers spyttes mot motstanderen.
Gromt med grovis
Stemningen er preget av spenning og høye forventninger og publikum stemmer i store latterbrøl idet rapperne lirer av seg de groveste fraser, pakket inn i vittige formuleringer som treffer der de sparker mest. Utfordrerne skuler og går opp i ansiktene til hverandre; alt for å psyke ut motparten. Det verste som kan skje er å «choke», altså å glemme deler av teksten fordi man blir stresset.
Videre blir publikum servert spyttkasting på tvers av kjønnene, i battlen mellom svensk-somaliske Nasty og undergrunnsrapperen Phats tha Physician med aner fra Bronx i New York. Punchlinene går mest i måling av motstanderens underliv – et poeng som aldri blir gammelt, skal man dømme ut ifra publikums reaksjon.
Verdens første trespråklige battle, med Pats og svenske Michael Crackson, imponerer. Som to performance-kunstnere gjør de begge en god opptreden ved å skifte på å spille offer og angriper, alt etter når det passer seg.
Sportsånd hos söta bror
Shazaam på sin side forsøker å forføre publikum på en annen måte, og får beskuerne med på å juble «baller» hver gang han sier Ben. Stemningen går raskt i taket gjennom aggressive anklagelser om rusmisbruk og dårlige utsikter for Bens rap-karriere. Shazaams siste runde når et klimaks når han plutselig stopper opp og nevner at han har fått en melding på Facebook tidligere samme dag, som kan få Ben Baller til å gråte. Publikum holder pusten. Men nokså uventet gjør han ikke mer ut av dette enn å hviske noe i motstanderens øre. Det later til at det kan spøkes med det meste i battle-ringen, så lenge det kan presenteres på en underholdende måte.
– Visse ting blir for personlig, sier Shazaam på bakrommet etter å ha dratt i land seieren.
Sende stafett-mikken videre
Etter battlen setter et godt forsynt publikum kursen mot Ramp, for å bli kvitt magekrampene etter latteranfallene.
– Vi er svært fornøyde med oppmøtet til battlen her i dag. Noe av det kuleste var å se var hvor bra alle presterte. Folk hadde forberedt seg skikkelig, og det gjør det mer moro for alle, sier Pats ivrig etter siste battle.
Med tiden håper Pats og Rudi at unge med kjærlighet til hiphopen, vil ta over stafett-mikken. Forhåpentligvis vil det dukke opp flere arrangementer, rappere og initiativtakere når opptakene fra battlingen legges ut på verdensveven og flere kan få se hva som rører seg i bartebyen.
