Samfundet kritiseres for profilering

– Det er helt feil å selge og pushe medlemskap slik vi gjør. Det er ingen som aktivt selger et medlemskap, vanligvis melder man seg inn selv som medlem, sier leder for markedsføringsgjengen på Samfundet, Hans Christian Toftesund.

Han mener Samfundet selger medlemskap over en lav sko.

– Vi fokuserer for mye på å selge medlemskap til massene. Man får inntrykk av at man må ha disse kortene for å få rimeligere øl og inngang på konserter. Det andre rundt det å være medlem kommer ikke godt nok til syne.

Toftesund mener dette er uheldig for Samfundets bilde utad.

– Å pushe disse medlemskapene gjemt bak hva jeg ville kalt et «rabattkort» er lite heldig for Samfundets omdømme. Om man vil være medlem så skal dette være et aktivt valg, ikke noe som følger med «rabattkortet».

Lederen på Samfundet, Mari Normann er enig med Hans-Christian.

– Det er dessverre en tendens til at flere og flere kjøper medlemskap for å få rimeligere øl. Vi har et stort potensial til å få større medlems-tilhørighet, det er det ingen tvil om.

Profilering

Leder Normann er opptatt av at Samfundet må klare å skille seg vekk fra andre utesteder.

– Vi må være tydligere i profileringen vår i hva det innebærer å være medlem på Samfundet. I tillegg må vi lytte mer til medlemmene, la dem oftere komme til orde, så de forstår at de kan og skal bli hørt.

Toftesund mener man må begynne med å opplyse medlemmene om mulighetene som ligger i et medlemskap.

– Vi har vært alt for slappe i å fortelle studentene hvilke muligheter man har som medlem på Samfundet. Om vi starter en medlemskampanje til høsten for eksempel der vi fokuserer på hva man kan gjøre som medlem så vil det være til stor hjelp.

Medlemsdefinisjonen

Hva betyr det egentlig å være medlem på Samfundet, hva ønsker Samfundet at medlemmene skal gjøre? Leder Normann er opptatt av det prinsipielle.

– Vi er en bedrift drevet av medlemmene – en studentorganisasjon. Om medlemmene ikke deltar er det ikke særlig demokratisk.

Markedsleder Toftesund nevner blant annet stemmeretten på møtene og gjengene man som medlem kan være med i. Svein Halvor Halvorsen er gjengrepresentant i Finansstyret ved Samfundet. Han har ikke for høye forventninger til medlemmene.

– Man kan ikke forvente at alle deltar i det politiske. Likevel, er man i Rom så gjør man som romerne. Oppfør deg pent, og om du er på et Samfundsmøte så blir du ut tida.

Et stappfullt Cassa Rossa

Toftesund spør om ikke de drøye 9000 medlemmene på Samfundet er for mange medlemmer.

– Jeg mener ikke å stenge noen ute, men det er uheldig at vi ikke har plass til alle sammen i huset. Det må gå an å få til en løsning hvor vi kan skille mellom de som ønsker å være medlem og de som kun benytter seg av «rabattkortet».

Halvorsen er uenig og sier at størrelsen på huset ikke bør ha noen begrensninger på antall medlemmer.

– Selv om det kan bli trangt på store arrangementer så er det stort sett ikke noe problem at det for trangt. Det er nesten aldri fullt på medlemsmøtene for eksempel. NTNUI har ikke plass til at alle skal bruke tredemøllene samtidig, men gjør det noe da?

Den mangfoldige student

Halvorsen er opptatt av hvor mangfoldig studenten er.

– Samfundet skal være møteplassen for studenten. Og hva er studenten? Det er så mangt, jeg ønsker ikke å fortelle medlemmene at de må møte opp på Storsalmøte. Jeg er medlem i Coop – jeg har aldri vært på en eneste forsamling der.

Halvorsen forteller at man ikke kan forvente at studenten er engasjert i Samfundet.

– Før så var student-tittelen forbeholdt en liten gruppe intellektuelle. I dag er studenten så mangt, derfor vil også medlemmene representere et langt bredere spekter enn tidligere.

Han forteller at det er mange grunner til å være medlem.

– Noen er opptatt av det politiske – å delta i debattene på huset, andre vil spare penger, noen blir med fordi gjengen deres krever det, mens noen blir med bare fordi «alle er det».