Underholdende sladrehank
Basert på Håvard Melnæs sine år i sladrepressens høyborg har hans avsløringer om Se og Hørs indre liv nå kommet på kino.
FILM
EN HELT VANLIG DAG PÅ JOBBEN - REGI: TERJE RANGNES - SF NORGE
En helt vanlig dag på jobben er filmen om den lovende journalisten som stiger opp til å bli en av de beste i reporterne i sladrepressen som så og faller som reporter for Se og Hør. Som mangeårig reporter for sladrebladet har Håvard Melnes et glimrende utgangspunkt for å lage en kritisk fortelling om metodene og det indre livet i Norges største sladreblad.
Kjøpt og betalt
Under Håvard Melnæs' tid som reporter i Se og Hør ble han godt kjent med den kommende Kronprinsesse Mette Marits far, noe som førte til stor begeistring for bladets redaktør, men fører til store utfordringer for Melnæs selv. Avhengighetsforholdet som oppstår blir til problemer for de begge.
Melnæs, som spilles av Jan Gunnar Røise havner i en rolle hvor han både tar seg av den ensomme og alkoholglade Sven O. Høiby samtidig som han bruker han i bladet for det han er verdt.
Høydepunktene i forholdet dukker opp når Høiby holdes borte fra sitt nyfødte barnebarn av Se og Hør-journalisten og da han blir bedt om å smugle med seg et kamera inn i vielsen til datteren for å ta bilder for bladet. De tvilsomme arbeidsmetoden til bladet får gjennomgå i filmen, som setter stort fokus på den omfattende bruken av betaling for å blottlegge privatlivet sitt i bladet.
Morsom dobbeltrolle
Innimellom dukker Håvard Melnæs selv opp i egen person, hvor han gir råd om hvordan ting egentlig var, og fakter han selv hadde som Se og Hør-reporter. Det er et litt rart, men interessant grep som gir filmen en ekstra piff og styrker sannhetsgehalten i filmen. Mange gode skuespillerprestasjoner, spesielt av Ingar Helge Gimle som spiller Sven O. Høiby gir filmen ytterligere troverdighet.
Klassisk mønster
Den unge, lovende journalistens steg mot seniorreporter i landets best betalende redaksjon, for så å følge problemene og nedturen som kommer i forbindelse med det kompliserte forholdet til Sven O. Høiby følger et klassisk mønster fra sladrepressen.
Selv om han trengte ni år før han fant ut at han ønsket å slutte i bladet, kommer han godt ut av det som den første som blottlegger sladrepressens høyborg og i tillegg får til en god norsk film ut av det hele.
