Annerledelseslandet Norge: Internasjonale studenter skaper kaos

Etter at både Danmark og Sverige vedtok å innføre søknadsgebyr og skolepenger for internasjonale studenter, står Norge igjen som det eneste landet i Skandinavia med gratis utdanning for alle.

– At det er gratis å studere i Norge var en av grunnene til at jeg søkte master på NTNU, sier student Diego González fra Colombia.

Han er en av 300 internasjonale masterstudenter ved NTNU, og forteller at det både er søknadsgebyr og skolepenger på utdanningsprogram i Columbia.

Søknadsgebyr blir nå også diskutert i Norge.

– Å innføre et søknadsgebyr er forståelig da nesten alle andre universiteter i verden krever gebyr. Men å innføre skolepenger er annerledes, sier González.

Velger Norge

Mange studenter fra blant annet land i Øst-Europa velger å komme til Norge nettopp fordi det er gratis å studere her.

– Dersom skolepenger skulle innføres, bør det opprettes en mulighet for hjelp til finansiering for de fattigere studentene, for eksempel å tilby et skolestipend. Dermed kan Norge fortsette å tiltrekke de gode hodene, mener González.

Ressurskrevende arbeid

En uformell kartlegging fra Universitets- og høyskolerådet (UHR) viser at mange norske institusjoner opplever stor økning i antall internasjonale studenter som søker på masterprogram. Kapasiteten hos institusjonene blir dermed overbelastet.

– Etter at Sverige vedtok å innføre skolepenger har de sett en nedgang i antall søknader. Det er ikke uttenkelig at en del internasjonale studenter nå heller velger å søke til Norge hvor det fortsatt er gratis, sier prorektor Berit Kjeldstad ved NTNU, som sitter i Utdanningsutvalget i UHR.

UHR er nå i dialog med Kunnskapsdepartementet, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) og Samordna Opptak for å finne en løsning på utfordringene.

– Utdanningsutvalget foreslår et søknadsgebyr og et felles opptakskontor for internasjonale mastersøknader. En samordning av opptaksprosedyrene hadde forenklet situasjonen, sier Kjeldstad.

11 000 søkere til NTNU

Blant de 11 000 søknadene NTNU mottar fra internasjonale masterstudenter, er det bare rundt 300 søkere som får tilbud om plass. De resterende søknadene er ifølge seksjonsleder Hilde Skeie ved Internasjonal seksjon ofte mangelfulle.

– Når det er gratis å søke på et masterprogram er det jo lett å sende inn en søknad selv om man bare er måtelig interessert, sier Skeie.

Hun hevder at det kan være en utfordring å være det eneste landet hvor utdanning er gratis.

– Vi kan godt være det eneste landet uten skolepenger, men dette må bli en del av en nasjonal diskusjon som må tas, sier Skeie.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (Sv) sier til Vårt Land at det «ikke vil bli innført skolepenger så lenge vi sitter ved makten». Også Arbeidsutvalget i Studenttinget (STi) ved NTNU uttrykker motstand mot skolepenger.

Foreslår søknadsgebyr

– Arbeidsutvalgets innstilling til saken er at de ikke ønsker å innføre skolepenger, sier leder Per Martin Santrøen for STi.

Derimot er Arbeidsutvalget åpne for å innføre et søknadsgebyr for å «redusere antall ukvalifiserte søknader», ifølge Santrøen. Søknadsgebyret foreslås til å ligge på mellom 500 og1000 kroner.

– Arbeidsutvalget ønsker at søknadsavgiften skal være så liten at den kun dekker de reelle kostandene ved behandling av hver enkelt søknad, sier STi-lederen.

– Vil innføring av en slik avgift eventuelt stenge ut ressurssvake internasjonale studenter?

– Nei, det tror jeg ikke. Masterstudentene som kommer til Trondheim må selv finansiere bolig, kosthold og andre utgifter ved oppholdet sitt. Når de har råd til å finansiere ett år i Norge, vil søknadsavgiften være en minimal del av utgiftene. Med søknadsavgiften ønsker vi ikke færre internasjonale studenter til Norge, men færre useriøse søkere, sier Santrøen.

Holder fast ved gratisprinsippet

Til tross for bekymringer fra UHR om manglende ressurser og kapasitet til å håndtere søknadsmassen stiller Kunnskapsdepartementet seg negative til innføring av skolepenger.

– Norsk høyere utdanning skal være gratis for alle og vi ønsker ikke innføring av studieavgift. Det er verdifult at utenlandske studenter kommer til Norge, sier statssekretær Kyrre Lekve for forskning- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (Sv).

Departementet utelukker likevel ikke forslaget om et søknadsgebyr for internasjonale masterprogram.

– Vi ser at de høye søkertallene medfører praktiske utfordringer, og vi kommer derfor til å følge utviklingen nøye. Vi utelukker dermed ikke forslaget om et søknadsgebyr for internasjonale masterprogram, sier Lekve.

Statssekretæren påpeker likevel at innføringen av et søknadsgebyr ikke vil gå utover prinsippet om gratis skole i Norge.

– Søknadsgebyret betyr ikke starten på skolepenger. Dette er vi soleklare på i vår politikk, sier Lekve.