Boligskvis
I fjor økte leieprisene med 8,2 prosent og SSB spår fortsatt prisvekst. Heldigvis får vi 170 kroner ekstra månedlig studiestøtte.
Boligmarkedet har aldri vært hetere, og prisene når til stadighet nye høyder i de store byene. Dermed øker også presset på studenters økonomi. Tall fra Norges Eiendomsmeglerforbund viser at Trondheim har hatt en boligprisvekst på 255 prosent siden 2000. Da måtte kjøper i snitt ut med 12271 kroner per kvadratmeter, mot dagens snittpris på 31288 kroner.
Stort lettere er det ikke for de som leier. I 2011 økte prisene i leiemarkedet med 8,2 prosent på landsbasis. Det går fram av Statistisk Sentralbyrås leiemarkedsundersøkelse som ble sluppet like før påske. I rapporten «Økonomiske analyser» skriver de videre at boligprisene forventes å øke med 26 prosent på landsbasis fram mot 2015.
Studiestøtte i bakevja
I samme periode er studiestøtten justert i takt med den generelle inflasjonen i samfunnet, tallfestet gjennom konsumprisindeksen. Dette betyr en økning på 1,9 prosent, eller 1700 kr i løpet av det ti måneder lange studieåret.
– Den store forskjellen mellom studiestøtteøkningen og leieprisøkningen er skremmende, sier leder av Velferdstinget Ola Magnussen Rydje i en pressemelding.
Velferdstinget mener utviklingen truer både prinsippet om lik rett til utdanning og studiekvaliteten.
–Dersom studiestøtten ikke økes vil regjeringen i praksis fortsette å belønne de som kan motta økonomisk støtte fra mor eller far. De som ikke får støtte hjemmefra tvinges ut i deltidsjobber, noe som både går utover studiekvaliteten og livskvaliteten. Høyere utdanning er en fulltidsjobb, sier Rydje.
Ved indeksregulering er målsetningen å beholde dagens kjøpekraft. Gitt en husleie på 4000 kroner i måneden vil husleien alene føre til en reduksjon i årlig kjøpekraft på 2968 kroner. Ved løpende husleiekontrakter begrenser Husleieloven §4-2 prisjustering av leien. Har du først inngått kontrakt kan leien kun økes tilsvarende endringen i konsumprisindeksen. Dagens prisvekst rammer derfor i størst grad nye studenter og de som oftere bytter bolig.
Det går fram i SSBs undersøkelse at leiemarkedet i Norge domineres av relativt korte leieforhold. Dette skyldes delvis fordi studenter og andre unge sjeldent har råd til egen bolig. Dette gir utleierne muligheten til å øke leien betraktelig mellom inngåelse av nye leieforhold i byer med stor studentmasse.
Etterlyser kommunal snuoperasjon
Leder for LO Trondheim Arne Byrkjeflot sitter i Trondheim bystyre og er sterkt engsjert i byens boligpolitikk. Han mener det først og fremst er to grep man må gjøre for å dempe prisveksten.
– Man må rett og slett gjennoppbygge boliglagsprinsippet, ved å starte en storstilt bygging av utleieboliger etter selvkostprinsippet (boliger bygges og selges til kostpris, journ.anm). og gjeninnføre et boligsamvirke der man kan motta svært gunstige Husbankslån med lav rente. Dette mot at man godtar en fast takst/prisregulering når man senere skal selge boligen videre, sier Byrkjeflot.
I dag fins det rundt 4000 kommunale boliger i Trondheim, men nesten alle er forbeholdt vanskeligstilte og mennesker med medisinske diagnoser. Da de første boligene ble bygget var de ment for folk flest.
– Skal dette være mulig bør 400-500 av de 2000 boligene som årlig bygges i byen være kommunale. Dersom dette opprettholdes over en periode vil dette kunne gi konkurranse til det private markedet og også presse ned prisene der, sier Byrkjeflot.
– Papirvedtak
Byrkjeflot mener det mangler politisk vilje til å gjennomføre sosialt gunstige tiltak.
– Alle er enige i at man burde bygge opp slike ikke-kommersielle alternativ. Ved å selge til selvkost sikrer du deg mot tap, og det ble vedtatt av rådmannen at det skulle bygges minst 50 boliger i året. Når pengene skulle settes til side i budsjettet var det derimot ikke en eneste bevilgning å se, sier Byrkjeflot.
