Ekstremistanklager mot iraner ved NTNU

En epost som sirkulerer på Internett navngir en doktorgradsstipendiat ved Institutt for energi- og prosessteknikk (EPT) som islamistisk terrorsympatør. Publisert på Internett er også bilder av stipendiaten og hans venner med teksten «Død eller levende – 20 dollar».

Stipendiaten «A», som sier sikkerhetsmessige hensyn hindrer ham i stå frem med navn, hevder det er iranske regimemotstandere i eksil han er i konflikt med. Det fordi han støtter den sittende regjeringen i landet og publiserer sine politiske meninger på bloggen sin.

– De tror de kjemper mot regjeringen ved å kjempe mot alle som støtter regjeringen, de ser ikke at de går mot sine egne idealer, sier han.

– De verste diktatorene noensinne

Han mener det er hyklersk hvordan mennesker som snakker så høyt om ytringsfrihet angriper ham for å si sine meninger.

– Disse såkalte demokratiforkjemperne er de verste diktatorene noensinne. De tolererer ikke at noen ikke er enige med dem, og de bruker alle tilgjengelige midler for å sverte sine motstandere, sier A.

Vedlagt i eposten som sirkuleres finnes utklipp av kommentarer på farsi som stipendiaten skal ha skrevet, ifølge avsenderen. Blant kommentarene finner man blant annet trusler om drap og uttalelser som « Jeg sverger til Gud og martyrenes blod at jeg er klar til å sende til helvete deres ledere i utlandet.»

A hevder selv at flere av uttalelsene er fabrikerte. Han vedgår imidlertid å ha skrevet enkelte av dokumentene selv, men at disse var ment som humoristiske innlegg på et sosialt nettverk.

Instituttet uvitende

Instituttleder Olav Bolland ved EPT kjenner ikke til stipendiatens situasjon.

– Kan disse beskyldningene få konsekvenser for denne personens ansettelse hos NTNU?

– Jeg har ikke grunnlag for å mene noe om denne saken, da jeg ikke har kjennskap til den. Dersom noen av våre ansatte begår ulovligheter er det noe vi videreformidler til politiet, og så får vi gjøre en vurdering av ansettelsesforholdet til vedkomne, sier Bolland.

Fikk hjemmesiden angrepet

For to uker siden ble hjemmesiden til A angrepet. Han påstår å ha sporet angriperens IP-adresse til en annen iransk stipendiat ved NTNU.

– Jeg kjenner denne personen og kan bringe ham for retten om jeg behøver, sier A.

På bloggen sin har han navngitt personen han mener står bak dataangrepet. Likevel har han ikke ønsket å gå til verken politiet eller NTNU med hendelsen.

– Jeg ønsker ikke å gjøre dette mer seriøst enn det er. Jeg vil heller ikke skape problemer for personen som står bak. Han var min venn før, sier A.

Personen A anklager for å angrepet hjemmesiden hans vedgår å ha kjennskap til hendelsen, men nekter å ha utført et angrep med vilje.

– Dette er en personlig sak mellom A og meg, og jeg ønsker ikke å kommentere dette, sier personen som av sikkerhetshensyn ønsker å forbli anonym.

NTNU avventer

Seniorrådgiver Petter Wiig i Personalavdeling ved NTNU vil foreløpig ikke foreta seg noe med opplysningene om dataangrepet mot A.

– Vi kommer ikke til å følge opp dette før vi får en konkret henvendelse fra de involverte. Dessuten har NTNU begrenset kompetanse til å håndtere slike saker. Det kan høres ut som dette er en sak for politiet, sier Wiig.

Ifølge ham kan det få konsekvenser for den som står bak dataangrepet, dersom denne er ansatt ved NTNU.

– Vi har virkemidler vi kan bruke dersom en av våre ansatte begår ulovligheter eller misbruker sin stilling. Det kan være både en ordensstraff, eller avskjedigelse dersom overtredelsen er alvorlig nok, sier Wiig.

Ikke NTNUs ansvar

NTNU overlater til Utlendingsdirektoratet å vurdere bakgrunnen til utenlandske søkere.

– NTNU vurderer kun de faglige kvalifikasjonene og den profesjonelle bakgrunnen til søkerne. Utenriksdepartementets (UD) vurderinger får ikke NTNU innsyn i, sier instituttleder Olav Bolland.

Han avviser at NTNU og andre universiteter burde få større innsyn i UD sitt arbeid.

– Da måtte universitetene bygge ut kompetanse på et område UD allerede har kompetanse på. Vi stoler på at de gjør en god jobb, sier Bolland.

Terje Lunde ved Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) i Trondheim bekrefter at de har et samarbeid med NTNU.

– Vi bistår NTNU først og fremst med rådgivning og forebygging. PST skal hindre spredning av høyteknologi. Forskningsinstitusjoner som NTNU besitter mye slik kunnskap, og vår jobb er å hindre at den havner hos land som ønsker å bruke den til militære formål.

– Følger PST de iranske studentene ved NTNU tettere enn studenter fra andre nasjoner?

– Jeg vil ikke si noe om spesifikke studenter, men både Iran og Nord-Korea er land PST følger spesielt nøye, sier Lunde.