En hybel med potensial
«Norges verste hybel» er egentlig ikke så ille. Den trenger bare litt Jif og en vaskebøtte. Og kanskje en støvsuger.
– Det er mye her som kunne vært fikset med en støvsuger og litt god, gammeldags vasking, erkjenner Håvve Heringstad.
Han har nettopp blitt kåret som vinner av P3-programmet Bandens konkurranse «Norges verste hybel». Det var en nachpieldeltager som hadde tipset Banden om den originale kåken på Svartlamon, etter sene nattetimer med karsk i ekte trønder-stil.
– Jeg tar ikke akkurat tittelen som et kompliment, det er jo bare mest artig, fortsetter han og skuer utover soverommet.
Hør Bandens reportasje fra Villa Villbo her (ekstern link)
Det gamle trehuset i Trondheims alternative bydel er full av sjarm. Blå vegger, gule vegger, grønne vegger. Clint Eastwood malt på veggen. Al Pacino i glass og ramme. Foruten fraværende isolasjonen, som medfører iskald trekk gjennom huset vinterstid, er det egentlig ikke så ille. Det er rett og slett et flott hus, med mye potensial. Når alt kommer til alt, er det nok beboerne det står på.
– Vi prøver å lage vaskelister, men det varer liksom bare én dag, så er det tilbake til det samme igjen, forklarer Heringstad.
Han innrømmer gladelig at han er lat, og at tittelen heller kan takkes hans ivrige «stem på meg»-propaganda på Facebook den siste tida.
SE BILDENE HER!
Mamma får ikke komme inn
Det er ikke akkurat en koselig søndagsmiddag man tenker på når man entrer Villa Villbo. Det er heller ikke et sted man tar med dame hjem for å imponere, skal man tro Heringstad. Og mamma er heller ikke velkommen.
– Mamma får ikke lov til å komme inn. Det klør i fingrene hennes etter å rydde å vaske her, men hun får ikke lov. Jeg orker ikke styret, fortsetter han.
Men kanskje hadde det vært redningen for Villa Villbo. En snill, middeladrende dame bankende på døra med Jif–en og vaskebøtta klar.
– Det er jo egentlig et utrolig koselig kollektiv, mener Håvve, som innrømmer at en vaskerunde hadde gjort susen.
Fordi hybelen gikk seirende ut av konkurransen, blir det nå et kjærkomment avbrekk på en luksussuite i Oslo. Han har noen spesielt inviterte i tankene og har planer om å nyte premien, som også inkluderer live-sending fra bopelen, fullt ut.
For etterpå er det tilbake til hverdagslivet på Svartlamon, med vinter, kulde, sprekte rør, lange nachpiel, overfylte askebegre, tomme ølflasker, karsk, støv og skitt.
– Jeg får se på det på den måten at jeg får et godt og herdet immunforsvar!
