EU styrkes rundt felles grunnlov

INTERVJU MED:

Foto: Kristian Steinnes

Førsteamanuensis ved Institutt for moderne fremmedspråk ved NTNU.

– Har EU hatt en grunnlov tidligere?

– Nei, det har ikke eksistert en grunnlov tidligere. Det har gjennom hele 2000-tallet vært forsøkt å lage en slags «grunnlovstraktat», en blanding av traktat og konstitusjon. Man har forsøkt å samle alle tidligere traktater i én traktat, men ikke fått det til. Det som er laget nå, er en traktat som henviser til tidligere traktater, men det er motstridende å kalle det en grunnlov, siden dette i hovedsak er en ny traktat. Dermed er den grunnloven som har kommet nå, egentlig ikke noen grunnlov.

– Er det behov for en grunnlovstraktat i EU?

– Opprinnelig var det bare seks medlemsland i EU, i dag har det økt til 27. Det var behov for en ny struktur innen EU. Denne grunnlovstraktaten er laget for å forenkle systemet og gjøre det mer effektivt. For at systemet skulle fungere var det behov for endringer, men det er delte meninger om behovet for en grunnlov. Det er ingen tvil om at det gamle systemet ikke var hensiktsmessig. EU har nå blitt mer strømlinjeformet. Det er dermed i stand til å takle både flere land og flere politikkområder.

– Hva er de viktigste punktene i den nye grunnlovstraktaten?

– Det har skjedd endringer i beslutningsstrukturene, som kan oppsummeres i sju viktige punkter. Det første punktet er en forenkling og utvidelse av myndigheten i EU. Det har også nå kommet en skriftlig prosedyre for å melde seg ut av EU. Dessuten er avstemningsreglene i Ministerrådet endret. Et kvalifisert flertallsvedtak krever i henhold til Lisboatraktaten 55 prosent av medlemsstatene og 65 prosent av folketallet i EU. Videre er det opprettet egne poster for en president for det Europeiske Råd og en felles «utenriksminister» innen EU. Den nye grunnloven har også styrket de nasjonale parlamentenes rolle. Det vil si at alle saker som skal behandles, skal ut til medlemslandenes parlamenter, hvor de skal ha minimum åtte uker på seg til å vurdere alle saker før de avgjøres. I tillegg er Charteret om grunnleggende rettigheter blitt bindende ved at det er referanse til det i traktaten. Det siste punktet er at Europaparlamentet, det folkevalgte organet, får en tydeligere rolle.

– Hva er konsekvensene av en grunnlov?

– Demokrati på overnasjonalt nivå er en utfordring. Man har på ulike måter forsøkt å gjøre noe med dette. Dessuten vil EU nå sannsynligvis få en tydeligere profil overfor tredjelandene, altså landene utenfor EU. Samtidig vil EU også få en større og tydeligere evne til å fatte beslutninger.

– Hva vil EUs grunnlov si for Norge?

– Ved at EU nå får en mer strømlinjeformet struktur tror jeg det vil bli litt mer komplisert for Norge å forholde seg til EU. I den tidligere søylestrukturen var Norge og EØS en egen søyle. Nå tror jeg det vil bli mer uklart hva EØS egentlig omfatter.

– Hvor store utfordringer står Norge overfor når politiske prosesser nå går enda raskere?

– Norge står overfor store utfordringer. Den eneste måten Norge kan være med i planleggingen av nye direktiver på, er å være med helt fra begynnelsen, i Kommisjonen. Når et direktiv først er påbegynt, har Norge liten innsynsrett og ingen tilgang på beslutningsprosessen i Ministerrådet og Europaparlamentet. Da vil vi få flere eksempler som Datadirektivet, som nå skal innføres uten at Norge har hatt noen særlig mulighet til å påvirke vedtaket. Vi får trolig enda mindre mulighet til å være med i prosessen og må i større grad godta det som blir bestemt i EU. Veto-retten er selvsagt en mulighet, men det er en prosess med omfattende politiske kostnader, og den har derfor aldri blitt tatt i bruk. Det er tvilsomt om den blir tatt i bruk ved denne korsveien heller, selv med to artikulerte nei-partier i regjering.

– Blir medlemskap mer aktuelt for Norge?

– Vanskelig å si. Jeg tror meningene vil være de samme. De som er imot EU er imot fordi de mener det svekker demokratiet, mens de som er for vil være med å bidra i prosessen til å utvikle Europa.