For mange toppkarakterer?
Er det virkelig så mange gode hoder på Gløshaugen, eller er sensorene for rause med toppkarakterene?
58,1 prosent av nanoteknologistudentene ved NTNU fikk toppkarakteren A eller B i fjor, skriver Teknisk Ukeblad. Hele åtte sivilingeniørstudier ga A eller B til over 40 prosent av studentene i fjor. Tallene stammer fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH).
Professor Jarle Møen ved Norges Handelshøyskole reagerer på tallene.
– Når mange gode elever går på samme skole, er det naturlig og riktig at mange får A eller B. Men hele ideen med karakterer faller jo bort hvis en veldig stor andel får toppkarakterer. Da har man ikke noe å gå på for de virkelige gode, sier han til Teknisk Ukeblad.
LES OGSÅ: NTNU høyt på universitetsranking
En forklaring kan være at høye opptakskrav til studiene trekker de flinkeste studentene. Kravet for å komme inn på nanoteknologistudiet var i fjor på hele 58, 5 poeng. Flere av de andre studiene som ligger høyt på toppkarakterlisten har også høye opptakskrav, men det har også de studiene som ligger nederst på listen, som for eksempel kommunikasjonsteknologi og energi og miljø.
Jarle Møen tror heller svaret ligger i at det har utviklet seg ulike karaktersettingskulturer ved de ulike læringssteder og instituttene.
– Når det ikke er korrelasjon mellom opptakskrav og karakterer, viser det at det er snakk om ulike karakterkulturer. Ulike karakterer lar seg da ikke forklare med kvalitetsforskjeller på studentene, sier Møen til Teknisk Ukeblad.
