Fra ape til menneske
NTNU-forsker Eivind Almaas ville finne ut hvordan evolusjonen skjer i mennesker
FORSKNINGSFUNN
Mer enn 97 prosent av menneskets genmaterale er identiske med sjimpansens.Biologiprofessor Eivind Almaas ved NTNU deltok i en studie rundt nettopp disse evolusjonære endringene ved University of Illinois. De har konkludert med at hovedforskjellene ligger i hvordan vi bruker de genene vi har, og hvordan disse samhandler.
– Én mulighet er at tilfeldig valgte gen, ett her og ett der, får små mutasjoner som skaper varige forandringer i arten. Men denne type forandringer vil trolig ha bare små effekter. En annen mulighet er at utvalgte forandringer i noen helt spesielle gener, transkripsjonsfaktorene – setter i gang modifiserte eller nye genetiske programmer i ulike deler av kroppen. Spørsmålet vårt var om denne siste muligheten kan forklare forskjeller i menneske- og sjimpansehjerner, sier Almaas til forskningsmagasinet Gemini.
Hjernenettverk skaper skiller
Forskerene tok for seg vevsprøver fra sjimpanser og mennesker, og sammenlignet aktivitetsnivået i 21 000 enkeltgener som var identiske for begge arter. Disse ble så målt på et stadium hvor de er på vei ut i cellene for å produsere proteiner. Disse målingene viser aktivitetsnivået i genet. I de såkalte «transkripsjonsfaktorene» skal proteinet kontrollere andre gener. Funnene viste at hvert femte gen oppførte seg forskjelllig i de to artene i sentralorganene, og halvparten av genene oppførte seg forskjellig i testikkelvevet. I tillegg var 90 transkripsjonsfaktorer ulike hos mennesker og sjimpanser. Disse laget hjernenettverk hos mennesker, noe som forklarer forskjellen i hjerneaktiviteten.
– Nå har vi også sett at mange gener brukes svært ulikt i hjernevevet, og kan forklare det ved å gå til transkripsjonsfaktorene. Men vi har ennå ikke nok kunnskap om hvordan disse arbeider, presiserer Almaas til Gemini.
Nettverksdiagram
Almaas utviklet et nettverksdiagram som viste hvordan genene påvirket hverandre. Forskjellen på «hjernenettverket» hos mennesker og sjimpanser var hovedsaklig at menneskets nettverk var tettere, med en større grad av samhandling.
NTNU-forskeren skal sammen med amerikanske kolleger forske videre på noen av genene som hadde ulik betydning for sjimpanser og mennesker, og finne ut mer om deres funksjon.
