– Har ikke sjans til å følge opp

– Hadde vi hatt mer ressurser kunne vi brukt mer tid på hver student, og tilbudet kunne vært langt bedre, sier leder Hilde Skeie for Internasjonal seksjon ved NTNU.

I 2008 tok NTNU inn 700 internasjonale studenter. I 2009 hadde tallet økt til 900. I år tar universitetet inn nær 1100. Alle må på en eller annen måte gjennom Internasjonal seksjons saksbehandlere. Men på tross av at stadig flere studenter finner veien til NTNU har Internasjonal seksjons kapasitet i realiteten blitt redusert de siste årene.

– Det irriterer meg at vi ikke blir tildelt midler til å utføre de oppgavene NTNU har pålagt oss å utføre. Jeg mener det er uforsvarlig at vi ikke får økte ressurser til å løse oppgavene når arbeidsoppgavene øker i et slikt omfang, sier Skeie.

Skeie har ingen spesiell tro på bedring med det første.

– Vi tar imot flere internasjonale studenter enn noensinne, men vi får ikke mer ressurser. Selv om dere skriver om det nesten hvert, år skjer det ingen endringer, mener Skeie.

– Krever mer oppfølging

Hun understreker at internasjonale studenter trenger langt mer oppfølging enn de norske.

– De internasjonale studentene er ikke som andre studenter. Hver enkelt person må, både før de kommer og etter ankomst, ha personlig oppfølging. Det er et viktig, men samtidig et veldig tidkrevende arbeid, sier hun.

Alt som har å gjøre med de internasjonale studentene å gjøre skjer på internasjonal seksjon.

– Nødvendige papirer som gjelder NTNU, formaliter som må ordnes, alle må til politi for registrering og til folkeregisteret. I tillegg må de bli kjent med byen, Studentersamfundet, få praktisk hjelp og masse annet, sier Skeie.

Skeie mener dagens praksis er uforsvarlig både overfor studentene og de ansatte.

– I perioder drives det rovdrift på de ansatte, men det er den eneste måten å gjøre det på med de ressursene vi har per i dag, sier hun.

Vekst i antall utreisende

Også antallet norske studenter som reiser til utlandet har økt betraktelig de siste årene.

– Vi vil gjerne vokse inn i himmelen. Vårt mål er at alle som studerer ved NTNU skal ta deler av utdanningen i utlandet, men da trengs også ressurser, sier seksjonslederen.

Ifølge Skeie er også tilbudet disse får per i dag for dårlig.

– Et minimum burde være at vi kan tilby en halv time veiledning til hver student som kommer innom, men slik situasjonen er i dag har vi ikke sjans til å gjennomføre det, sier hun.

– Hva skal til for å få et anstendig tilbud til de innreisende og utreisende studentene?

– Hvis vi fikk en ekstra stilling for de utreisende og en for de innreisende, ville vi nok klare å holde hodet over vannet, men det er nærmest et minimum, sier Skeie.

– Nådd taket

Leder Amund Aarvelta ved Studenttinget mener internasjonaliseringen ved NTNU har gått for langt.

– Internasjonal seksjon må nå styrkes. Antallet studenter har vokst sterkt de siste årene i forhold til mottaksapparatet. Nå må vi bremse veksten før det for alvor går ut over tilbudet, sier Aarvelta.

Han tror taket for antallet studenter universitetet tåler er nådd.

– Vi har nådd en maksgrense nå, vi kan ikke vokse mer før vi har fått bygd ut mottaksapparatet rundt studentene.

Han er bekymret for NTNUs rykte utad om nye midler ikke tilføres.

– Det å sende hjem misfornøyde studenter er dårlig reklame for NTNU, sier Aarvelta.

Bolig og norskkurs bedre

Noe bedring siden fjoråret ser lederen for Internasjonal seksjon likevel.

– I år er vi heldigvis ikke i samme situasjon som i fjor med boligsituasjonen. Jeg lovet meg selv og andre at det som skjedde i fjor aldri skulle skje igjen. I år har vi kontroll på den fronten. Det er fortsatt 200 av de internasjonale studentene som ikke fikk bolig hos SiT, og de er nok på boligjakt nå, sier Skeie.

I tillegg er hun fornøyd med språkkurstilbudet som kommer i gang fra januar neste år.

– Våren 2011 skal alle internasjonale studenter få tilbud om norskkurs, sier Skeie.

Studenttingsleder Aarvelta er langt på vei enig.

– Vi har gjort mye på bolig, og mye på språkkurs, men det er langt ifra nok, sier han.

- Vil se på saken i neste års budsjett

– Når en del av virksomheten vokser, er det ingen automatikk i at bemanningen vokser i samme forhold. Vi prøver å først å se på om vi kan klare å effektivisere eller omorganisere slik at vi kan klare jobben, sier rektor Thorbjørn Digernes ved NTNU.

Han erkjenner imidlertid at det nå bør tas grep.

– Jeg ser at veksten i antall internasjonale studenter har vært slik at det må gjøres noe utover dette, sier Digernes.

– Hilde Skeie kaller det uforsvarlig å øke antallet internasjonale studenter i det omfanget man har gjort uten å tilføre nye midler. Mener du at det er uforsvarlig?

– Den diskusjonen vil jeg ikke ta med Hilde Skeie i media, sier Digernes.

Han understreker at han selv ikke har vært direkte involvert i vurderingene, men at han nå vil ta initiativ til å se på saken i forbindelse med neste års budsjettprosess. Han tror imidlertid ikke det å sette et tak på antall studenter før mottaksapparatet er bygd ut er en løsning.

– Det mener jeg blir å snu tingene på hodet. Vi må se på totaliteten i denne situasjonen, både boligsituasjonen og mottaksapparatet. Boligsituasjonen er det man kan gjøre minst med, og som kan bli en begrensende faktor, mens mottaksapparatet kan utvides etter behov, sier Digernes.

Men man har jo ikke utvidet mottaksapparatet, altså tilført nye ressurser til Internasjonal seksjon, selv om behovet her har blitt større?

– Vi vil nå vurdere situasjonen etter de erfaringene vi har gjort oss, sier rektoren.