Kokainens konsekvenser

INTERVJU MED:
Roy Krøvel
Førsteamanuensis ved journalistikkutdanninga ved Høgskolen i Oslo.
Forfatter av boken Kokainkrigen – 20 år av en velsignet forbannelse .

Foto: – Hva er egentlig kokain?

– Kokain er laget av kokaplanten, som vokser flere steder i Latin-Amerika. Selve virkestoffet i kokainen kommer fra denne planten, men for å få frem dette brukes ulike kjemiske stoffer.

– Vi hører ofte om mektige narkotikakartell. Hvordan fungerer slike kartell?

– Det som er sikkert er at de er store organisasjoner med mye ressurser. Egentlig er det feil å bruke ordet kartell, fordi dette vanligvis brukes om en organisasjon som dominerer et marked. Nå er det mer riktig å snakke om nettverk, fordi det er så mange forskjellige aktører. Tidlig på 1980-tallet var det to store karteller som dominerte: Medellínkartellet med Pablo Escobar i spissen, og Calikartellet. Hvis det fortsatt hadde vært slik, hadde det vært enklere å bli kvitt kokainprodusentene. Nå er det sånn at det dukker opp flere nye nettverk hver gang du tar knekken på ett, noe som gjør situasjonen mye vanskeligere.

– Hvor mye tjener narkobaronene på kokainen sammenlignet med bøndene som produserer kokabladene?

– Det er vanskelig å si hvor mye de ulike leddene i et nettverk tjener på en kokainforsendelse, men verdien av kokainen blir større og større desto nærmere den kommer markedet. Det er derfor det fokuseres mest på Mexico, for det er her de store pengene ligger. En forsendelse på et tonn kokain kan kanskje ha en verdi på en halv til en milliard kroner. Kokabøndene får bare en liten promille av denne fortjenesten.

– Hva slags negative konsekvenser har kokainproduksjon og narkotikavirksomhet i land som Colombia og Mexico?

– Det er pengene som skaper de største problemene i Colombia og Mexico. Disse landene ligger på veien til kokainmarkedet, og det er nødvendig for narko-organisasjonene at politi og dommere spiller på lag med dem. Dette fører til alvorlig korrupsjon, og gir muligheter for våpensmugling.

– Finnes det positive konsekvenser?

– For kokabøndene er det faktisk en positiv side ved kokainproduksjonen. Oppkjøperne av kokablader gjør avtaler før avlingene er klare og tar risikoen hvis avlingene går dårlig. Dette fungerer som en garanti for bøndene, og gjør det samtidig mindre gunstig for dem å gå over til andre typer matproduksjon. Det er ingen som gir dem noen garanti hvis potethøsten går dårlig.

– Hvorfor er krigen mot kokain så vanskelig å vinne?

– Når et nettverk blir tatt, fører det til at prisen på kokain øker. De gjenværende nettverkene vil dermed tjene enda mer. Det går derfor an å si at krigen mot kokain er med på å gjøre noen av organisasjonene enda rikere.

– Tror du at legalisering av kokain vil føre til en løsning på problemene?

– Legalisering av kokain vil redusere en del av problemene i Mexico og Colombia. Det vil redusere verdien av kokain og gjøre det vanskelig for narko-organisasjonene å fortsette å tjene på det. Det som er negativt med legalisering er at prisene vil bli lavere, noe som kan føre til større misbruk i for eksempel Norge. Jeg er ikke sikker på hvordan jeg stiller meg til spørsmålet om legalisering av kokain, men vi trenger en ny strategi. På 80-tallet startet Ronald Reagan en storstilt kamp for å bli kvitt kokainen, men i det lange løp har denne krigerske holdningen vist seg å være en fiasko.

– Den meksikanske narkobaronen Arturo Beltrán Leyva ble nylig drept av militære styrker. Kan dette ses på som en viktig seier i krigen mot kokain?

– Den meksikanske hæren skal ha ros for å ha gjort en bra innsats, men da 80-tallets store narkobaron Pablo Escobar ble drept i 1993, førte ikke dette til noe som helst. Det viste seg at det konkurrerende kartellet hadde gitt politiet opplysninger om Escobar, for selv å kunne dominere markedet. Ved at det største kartellet forsvant, ble det plass til nye små nettverk som gjorde at prisen på kokain ble lavere, og at jakten på organisasjonene ble vanskeligere.

– Tror du at veien til et fredeligere og mindre korrupt Latin-Amerika går gjennom avskaffelse av kokainproduksjonen?

– Avskaffelse av kokainproduksjonen ville vært et viktig bidrag. Kokainens betydning for Latin-Amerikas økonomi er mindre i dag enn på 80-tallet, men den er fortsatt en av Mexicos fem viktigste eksportvarer. Hvis de hadde blitt kvitt kokainen, hadde mye vært gjort.

– Er dette overhodet mulig?

– Nei. Nå høres jeg veldig pessimistisk ut, men jeg tror vi kan ha denne samtalen om 25 år. Hvis ikke vestlige ungdommer går over til å bruke nye typer partydop, da. Det kan kanskje føre til at kokain blir «gammeldags».