Protestaksjon mot HiST-kutt

– Noen ganger får jeg inntrykk av det er viktigere at vi produserer studiepoeng for Høgskolen i Sør-Trøndelag enn at vi blir gitt det studietilbudet vi har krav på, sier Malin Persson.

Hun representerer sosionomstudentene ved HiST, og er en av studentene som krever tilbake det som er mistet av tilbud etter de økonomiske kuttene, en liste som har blitt lenger og lenger de siste årene.

– Sosionomstudentene har mistet 25 prosent av forelesningene siden i fjor, og antall eksamener har blitt redusert til totalt tre i løpet av hele utdanningen på tre år, sier Persson.

Større press på ansatte

Klubbleder Ragna Binde i Fellesorganisasjonen for høyskoler og universiteter (FO) jobber ved sosionomutdanningen og representerer de ansatte ved avdelingen.

– Lærere og faglig ansatte får flere administrative oppgaver og mindre tid til å gjøre det de ønsker: Å følge opp studentene. Ansettelsesstoppen ved avdelingen fører til at vi tar i bruk «spissforelesninger» fra eksterne som foreleser gratis. Det er uheldig, sier klubblederen.

Sentralt i kampanjen står studentenes Facebook-gruppe og en underskriftskampanje. Målet er å få tilbake det som er kuttet i utdanningsprogrammene deres, samt å vise at studentene merker kuttene.

– Responsen har vært veldig bra på Facebook, og vi har fått over fire hundre underskrifter, sier leder Berit Berg Jacobsen i helse og sosialstudentenes fellesorganisasjon Berit Berg Jacobsen.

Hun presiserer at de ikke legger skyld på lærerne ved avdelingen for det reduserte tilbudet, men retter kritikk mot ressurstildelingen fra Kunnskapsdepartementet og innad ved HiST.

Trenger hundre millioner

Rektor Trond Michael Andersen mener det er flere årsaker til at avdelingen har fått det tøft.

– HiST er underfinansiert i forhold til høgskolene i Oslo og Bergen. Hvis vi skulle vært likestilt med dem ville vi trengt 100 millioner kroner mer hvert år, sier han.

Han tror årsaken til skjevfordelingen mellom høgskolene er utviklingen som har skjedd siden modellen for ressursfordeling kom i 2002.

– Mens andre høgskoler hadde langt lavere studiepoengproduksjon, hadde vi et toppår som har ført til at vi nærmest har vært dømt til å ha en negativ utvikling i finansieringen.

Med kuttene i studieplasser har det ikke fulgt et tilsvarende kutt i utgifter.

– Kuttene i studieplasser kom i 2006, noe vi håpet var en midlertidig ordning. Det viste seg at kuttene ble videreført, noe som har vært en tilsiktet retningsdreining fra politikernes side, mener Andersen.

«Flyter» på gode studenter

– Om det er tjue eller femten studenter endrer ikke så mye på kostnadene for avdelingen. Det er noe av årsaken til at reduksjonen i studieplasser går ut over tilbudet vi kan gi. Det er høye faste kostnader som ikke kan kuttes med redusert antall studieplasser. En klasse trenger jo et rom og en lærer, uavhengig av hvor mange det er, sier Andersen.

For å markere sin sak ovenfor politikerne som bevilger penger, har klubbleder Ragna Binde kontakt med Kunnskapsdepartementet. De har blant annet drøftet mulighetene for at sosialfagene skal bli mer verdt i kroner og øre.

– Vi forsøker å få en annen «prislapp» på sosialfagstudentene, slik at vi kan få økte bevilgninger, sier Binde.