Bønnhørt

Det er sen ettermiddag, og kaffepausene på kafé Sito på realfagsbygget begynner å tynnes ut. Man har kommet til tidspunktet hvor det enten er tid for en ettermiddagslur, eller en real kaffelars.

– Dere spytter i bøtta til venstre, og brukte skjeer i bøtta til høyre, opplyser driftssjef Bjørn-Henning Hammer ved SiT kafeer til de heldige utvalgte.

Man skal altså slurpe i seg kaffe fra spiseskjeer, for så å spytte ut antioksidantene? ikke helt som jeg hadde forventet. Men slik gjør altså proffene det.

Seks heldige sjeler er valgt ut til å teste ut det som kan bli SiTs nye kaffeleverandør og smaken alle studenter skal ha på tungen. NTNU-studenter, HiST og medarbeidere i Café Sito er alle representert, og det er som seg hør og bør også lik kjønnsfordeling i det nyutnevnte panelet. Jeg har fått selskap av ingeniørstudent Alexander Welland fra NTNU og medarbeider Christina Eriksen fra Café Sito.

– Vi var på studiereise til Barcelona i sommer, hvor vi gjennomførte lignende eksperiment. Dere kommer til å overrasket over hvor stor forskjell man smaker på de ulike typene, sier Eriksen.

Foto: Thomas Solberg, Under DuskenUNDER DUSKENS UTSENDTE: Kommer til å drikke mye kaffe i året som kommer.Foran oss ligger redskapene klare. Isvann, skjeer og tre boller med nybrygget kaffe. Testingen kan begynne.

Makt i studentenes ganer

Til tross for konsentrert stemning og et detaljert skjema foran meg, går testingen foreløpig smertefritt for seg. Vi slurper i oss de ulike variantene, og krysser av.

Det viser seg at kaffetesterne ved bordet mitt deler mine meninger i forbausende stor grad. Vi noterer oss de samme tingene, og ser ut til å ha like preferanser for hvordan en god kopp kaffe skal smake. Kafésjef Hammer haster forbi med nye smaker og ser til at alt går riktig for seg. Jeg blir nødt til å spørre:

– Kan dere stole på at smaksløkene til seks vanlige studenter kan utgjøre et representativt utvalg for studentene?

Foto: Thomas Solberg, Under Dusken- Dere kommer til å overrasket over hvor stor forskjell man smaker på de ulike typene, sier Christina Eriksen (t.v.).– Vi ønsker å ha med studenter i panelet for å inkludere studentene i enda flere av prosessene våre, og gi dem enda større beslutningskraft. Slik kan de være med å kvalitetssikre tilbudet de får av oss, mener Hammer.

Studentsamskipnaden skal altså gi studentene enda mer makt. Men blir det god kaffe av dette?

Lang prosess

Testingen begynner å nærme seg slutten, og nå får vi utdelt den sterkeste av kaffens svirebrødre: Espressoen. Mens vi venter på at den skal tilberedes, deles det sterke overdosehistorier. Ingeniøren blant oss har vonde minner.

– Etter et altfor stort koffeininntak i løpet av skoledagen, så jeg meg nødt til å ut og jogge midt på natten. Jeg fikk rett og slett ikke sove, sier han med et noe bekymret blikk. Vi har allerede slurpet i oss gode mengder, og enda er seks typer espresso i emming.

Jeg smaker og krysser, smaker litt til og noterer. Den siste runden er på bordet, og vi har testet i en og en halv time. Ironisk nok begynner jeg å bli sliten.

– Nå, smakte det, spør Hammer idét han rydder opp de siste bollene med kaffe.

Vi er enige om at vi har smakt mye godt brygg i bollene. Og om at selv om kaffen skal nytes, varte testingen i lengste laget. Jeg avslår høflig tilbudet om en kopp cappucino på vei ut. En ting er likevel sikkert: det kommer til å gå med noen kroner til kaffe på campus, også dette semesteret.