God familieaction

I Kung Fu Panda 3 får Po (Steinar Sagen) besøk av den virkelige faren sin, Li (Øyvind B. Lyse). Dalen han bor i kommer under trussel fra den onde Kai (Nils Ole Oftebro), og derfor må Li ta med seg sin sønn til pandaenes fjelltopp for å lære ham den hemmelige kraften Chi. Bare slik kan Kai bekjempes.

Finne seg selv

Stort sett alle Pos trofaste hjelpere blir slått ut av Kai i begynnelsen av filmen, og derfor står og faller filmen på samspillet mellom Po og Li. Det fungerer fint. I filmen sliter Po med et identitetsproblem, og for å lære Chi må han finne seg selv.

Det får han til etter mye om og men, men ikke uten at han først lærer alle de andre pandaene om seg selv i et desperat forsøk på å bekjempe Kai. Filmens hovedkonflikt er smart bygget opp - man tror det hele kommer til å gå galt helt til siste slutt.

Visuelt nydelig

Det første jeg legger merke til med denne filmen er at den er visuelt nydelig, som sine forgjengere. Den har blant annet passasjer med tradisjonell animasjon, og effekter som simulering av våt pels er enestående.

Musikken er fin, men utmerker seg ikke i noen spesiell grad, bortsett fra at den er inspirert av kinesisk/asiatisk musikk.

Siden jeg ikke er i målgruppen ble det litt for mange spøker for min del, og litt for mye platt humor. Men historien er god, og har mange nok rørende scener til at jeg er fornøyd. Alt i alt er dette en fornøyelig film som jeg tror hele familien kan ha glede av.