«Jeg vet ikke nok til å ha en mening om dette»

Jeg har aldri vært særlig god til å baksnakke folk. Dette er ikke en kunngjøring om moralsk overlegenhet – det er kjempegøy å snakke dritt om folk som fortjener det. Det er bare det at mesteparten av tiden så vet jeg rett og slett ikke om det er fortjent.

Dersom målet ditt er å vite situasjonens sanne natur, kan det å høre fra kun én side av saken gi et så forvrengt inntrykk at man egentlig ender opp med mindre kunnskap enn da man startet. Det finnes som regel en mer nyansert forklaring enn den som instinktivt konkluderes med av den ene parten.

Jeg har mistet telling på hvor mange ganger jeg har fått høre om noe dumt eller urimelig noen har gjort, for så å senere finne ut at de gjorde det av en god grunn. Etter min erfaring er det slik at hvis noe tilsynelatende gjøres på en veldig dum måte så er det 95 prosent sannsynlighet for at det finnes en mindre åpenbar, men veldig god grunn til at det er slik. Ekte dumskap forekommer bare 5 prosent av tiden.

Våren vakreste mareritt

Det samme gjelder i mediene. Journalister er gode på å velge sitater tatt ut av kontekst og å forenkle detaljer på måter som dreper all nyanse. Når jeg utforsker kildematerialet utover nyhetssakene, avsløres det ofte at saken er mindre svart-hvitt enn den fremstilles i NRK eller VG.

Jeg er dog bare én person, og kan ikke etterforske alt. Jeg kan heller ikke stole på at nyhetene fremstiller alt ærlig og detaljert nok. Derfor, om jeg skal være intellektuelt ærlig, må jeg innrømme at jeg ikke alltid undersøker nok til å fortjene å ha en mening. 

Dette handler ikke om at saker er uviktige eller kjedelige. Tvert imot. Om vi vil behandle den offentlige diskursen med respekt, må vi erkjenne at ingen kan vite alt om alt, og at noen meninger er mer velbegrunnede enn andre. Hold deg til det du kan noe om.

Vær derfor oppmerksom på det du ikke vet. Enda viktigere, vær oppmerksom på det du ikke vet at du ikke vet. Det er der kilden til den største faren ligger. Svaret på «hvorfor?», er for komplisert til å få skvist inn i overskrifter og lett fordøyelige forklaringer. I hvert fall 95 prosent av tiden.

Performative menn og autentisitet