– Jeg er her for Palestina

I går arrangerte Landsorganisasjonen i Norge (LO) Arbeidernes internasjonale kampdag i hele landet, og Trondheim var ingen unntak. Denne dagen markeres årlig med tog, taler og politiske budskap, og har lange tradisjoner i norsk samfunnsliv. I toget deltok Studentersamfundet sammen med blant annet musikanter, politiske partier, foreninger og aktivister. Derimot er ikke alle enige om dagens nødvendighet.

Hagearbeid på statens regning

Nylig har markeringen blitt omdiskutert blant flere ungdomspartiledere på høyresiden. Ingrid Olina Hovland, leder i Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU), mener dagen har utspilt sin rolle, og hevder at mange i dag først og fremst bruker den som en fridag til hagearbeid på statens regning. 

Videre har nye ledere i både Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom, Oda Røhme Sivertsen og Lars Mikael Barstad Løvold, uttalt at 1. mai ikke er en samlende fridag, men heller en dag der venstresiden ensidig mobiliserer. 

Birk Cock Aschjem, leder av Studentsamfundet, gikk selv i tog og stilte seg uenig til ungdomspartilederenes uttalelser. 

– Jeg synes fortsatt det er viktig, både det å beholde dagen og markere den i fremtiden, forteller han. 

Han utdyper viktigheten av dagen ved å peke både tilbake og fremover i tid. 

– Det er en dag til ettertanke hvor vi kan hedre alt arbeidet som har ligget i arbeiderbevegelsen, samtidig som vi ser fremover.

Studentenes gode oppmøte oppgir han som en grunn til at dagen er viktig også for studenter. 

– Hvis du så hvor mange som gikk i toget med Samfundet, så ser du mange engasjerte studenter som ikke bare tar dette som en fridag. 

Et mangfold av saker

NTNU-student ved Kunstakademiet i Trondheim, Simone Schwærter, deltok også i gårsdagens tog. Hun stod midt i folkemengden, omgitt av plakater, slagord og en tydelig følelse av fellesskap.

– Dette er en utrolig viktig kampdag. Man er nødt til å bruke stemmen sin, særlig på vegne av dem som ikke blir hørt, sier hun alvorlig.

Når hun blir spurt om uttalelsene fra enkelte ungdomspartiledere, rister hun på hodet, tydelig preget av skuffelse.

– Jeg opplever det som en useriøs uttalelse. Det virker som om de har misforstått hva denne dagen faktisk handler om. «Educate yourself», legger hun til, med en blanding av oppgitthet og oppfordring.

Schwærter forklarer at hun i dag først og fremst har møtt opp for å vise solidaritet med Palestina, men også for å løfte frem viktigheten av å bevare kunst og kultur i lokalsamfunnet.

– 1. mai er en kampdag. Den gir rom for mange ulike saker, og man må få kjempe for det man selv mener er viktig, sier hun.