Gyllen filmnostalgi
Coen-brødrenes nyeste film gir et morsomt og interessant innblikk i fortidens Hollywood.
Tekst: Trine Mogaard
Med gode skuespillerprestasjoner, fantastisk dialog og nydelig kinematografi tar Hail, Caesar!, Coen-brødrenes nyeste film deg tilbake til Hollywoods gullalder. For oss som er spesielt interessert i film blir det virkelig en engasjerende opplevelse.
Historien følger Eddie Mannix (Josh Brolin), produksjonsleder hos Hollywood-studioet Capitol Pictures, gjennom den hektiske hverdagen for en mann i hans stilling. Den handler også om en film inne i en annen film ved navn «Hail, Ceasar!», som produseres av Capitol Pictures.
Slik får vi se at Hollywood strengt tatt ikke har endret seg spesielt mye på 50 år. Coen-brødrene setter nok en gang en kidnapping i sentrum av filmen sin, og denne gangen er filmstjernen Baird Whitlock (George Clooney) den heldige utvalgte. Som vanlig er det ikke alt som går etter planen, men for å finne ut av hva som går galt.
Hail, Caesar! er fantastisk for oss som er interessert i film og Hollywoods gullalderen. Filmen har gyllent skjær ved seg, som transporterer seeren til tid da alt så litt mer glamorøst ut, og Hollywood-film var musikaler, westernfilmer eller episke dramaer. Det er alltid morsomt å se film som handler om filmproduksjon. Det gir på en måte filmen et nytt lag. Du får se bak kulissene, som gjør Hail, Caesar! enda bedre.
Skuespillerprestasjonene er veldig gode, noe som er å forvente av en Coen-film. Utover den alltid sjarmerende Clooney og den stålsikre Brolin, dukker blant annet Channing Tatum opp som en dansende og syngende skuespiller ala Gene Kelly, som er ett av høydepunktene i filmen. Unge Alden Ehrenreich gjør også en god rolle som Hobie Doyle, en westernskuespiller som plutselig må jobbe utenfor sin vante sjanger. I klassisk Coen-brødrenestil dukker det opp mange store skuespillere i mindre gjesteroller, som gjør det ekstra morsomt å følge med på filmen.
Visuelt sett er Hail, Caesar! fullstendig nydelig, og nok en gang er det Roger Deakins som står for dette. De knallsterke vidvinkelbildene kontrasteres av gode nærbilder og kjempegod lyssetting av rollefigurene. Dette løfter i alle fall min opplevelse av filmen.
Hail, Caesar! er en kjempegod film om fortidens Hollywood. Det finnes ingen dårlig rolletolkning blant det store skuespillergalleriet, og dialog og kinematografi gir opplevelsen flere løft. Den kan kanskje virke litt for lang for de som ikke er spesielt interessert i gamle Hollywood-filmer, men de som er det kommer til å forlate kinosalen med en god filmopplevelse.
