Pstereo: Shame

Shame består av fem 19-åringer fra England, og bandet har et rykte på seg for å være Londons beste liveband. På Pstereo inntar de scenen nonchalant, men sparer ikke på kruttet i det de begynner konserten med leken postpunk. På tross av at bandet kun har fire sanger ute på Spotify, har de nok av bra materiale å by på, og publikummet foran Veitascenen vokser seg stadig større.

Vokalist Charlie Steen har en sjelden tilstedeværelse på scenen, og fremstår som svært selvsikker. Her er det ingen tvil om hvem som er frontfigur. Han veksler mellom ekstremt engasjementet og å tilsynelatende gi totalt faen. I det ene sekundet tenner han en røyk og ser avmålt på publikum, i det neste skriker han inn i mikrofonen til stemmen sprekker. Musikken er i typisk punkestil energisk og tilbakelent på samme tid, og Steen fremhever dette godt med sin mer-enn-kul-nok holdning.

De øvrige medlemmene av bandet holder et høyt energinivå. Det er tydelig at de koser seg på scenen og gir alt når de spiller. De er tidvis noe ukoordinerte, men det gjør ingenting da det kler musikken. Under låta «Gold Hole» sørger vokalisten for festivalens første stage dive, og publikum digger det. På siste sang tar gitaristene av, de hopper rundt, bytter plass med hverandre og hamrer løs på gitarene. Det er for lengst blitt tydelig at gutta fortjener ryktet sitt.

Når bandet takker for seg og går av scenen står jeg igjen utmattet, men samtidig med følelsen av at jeg ønsker mer. Det er bare å glede seg til bandet slipper sitt første album, men har du mulighet til å se dem live før den tid er det bare å gripe sjansen – dette er et band alle bør oppleve.

Les også:

Phantogram: Solid, men noe mangelfullt.

Alt-J: Gutta fra Leeds leverte torsdagens desidert beste konsert.