Pstereo: Slowdive
Kjærtegn i lydformat.
Det er spenning i luften minuttene før Slowdive entrer som siste band på Kanonscenen. Nå står britisk drømmepop på menyen, en god oppvarming for amerikarockerne Rival Sons, som avslutter årets festival. 22 år har gått mellom de to siste platene til Slowdive, og dermed føyer de seg inn blant lørdagens mange comeback-band.
Les resten av anmeldelsene fra Pstereo her.
«Thank you for sticking out in the rain. We might have brought it from England» åpner vokalist Rachel Goswell, og glir raskt over i de første tonene til «Catch the Breeze». Det flytende lydbildet ødelegges litt av en noe ujevn lydmix, og det er til tider vanskelig å høre Goswell og co-vokal Neil Halstead over tre gitarer. Slik er det de første fire sangene, men nydelige «As the Sun Hits» og «Sugar for the Pill» er vendepunktene. Herfra serverer Slowdive shoegaze på sitt beste.
Noe av det aller beste Pstereo gjør som festival er å introdusere veletablerte, men også ukjente musikere, til et bredt spekter av publikum. Det som var en liten gjeng foran Kanonscenen ender opp med å bli tettpakket av svaiende mennesker som tydelig digger det de hører. Jeg overhører noen fortelle sidemannen at «dette ble bedre enn jeg trodde det skulle være».
Det er så absolutt fortjent. Slowdive er ganske så anonyme på scenen (forutenom Goswell sitt smittende smil), og det er helt greit. Dette er en av de konsertene hvor musikken bare må nytes uavbrutt. En perfekt send-off inn i kveldsmørket.
