Morgenfuglen

– Jeg må være litt arbeidskar. Jeg er glad i å stå opp tidlig, da føler jeg at jeg får noe ut av dagen. Altså, står jeg opp elleve-tolv har jeg jo kasta bort en hel dag.

Det er mandag morgen og klokken har så vidt rukket å passere syv når Sigurd Julius kommer svingende inn på den folketomme parkeringsplassen i Melhus. Det er tett tåke og fortsatt mørkt. Likevel er han upåklagelig opplagt og blid som en lerke.

– Det er mange musikere som skriver låter om natta, men jeg liker å stå opp tidlig, gjerne før folk reiser på jobb. Det er en fin tid og det er ganske ukomplisert - kaffe og snus er det eneste som skal til for å gjøre morgenen min bra.

Studio skysstasjon

Vi kjører gjennom et stille Melhus. Det tar knappe tre minutter før vi er fremme i det som en gang var skysstasjon, men som nå er et gult hus med lilla dør og et skjult musikkparadis på innsiden. Sigurd Julius og orkesteret hans har totalrenovert huset innvendig for å lage øvingsrom, studio og et hjemmekoselig kjøkken. På veggene henger broderier, juletrelys og hjortegevir. I et av rommene er gamle bøker stablet i tilfeldig rekkefølge på veggen.

– Alt er fra Fretex, loppis eller ting vi bare har fått. Bøkene på veggen er fantastisk lydisolasjon, også gir det en utrolig fin klang faktisk, sier han og skjenker kaffe.

Det har gått to år siden Sigurd Julius gjorde sin første offisielle konsert med orkesteret og nå slippes endelig den etterlengtede og selvtitulerte debutskiva. Alt er øvd og spilt inn her på skysstasjonen i Melhus.

– Det har vært en ganske lang prosess, mye på grunn av at huset og plata har gått hånd i hånd. Vi overtok huset og begynte å lage plata samtidig; malte litt, snekra litt og spilte litt. På grunn av huset føler jeg at plata har blitt en dimensjon større. Det er vanskelig å forklare, men plata hadde ikke vært lik om vi bare skulle gått i et studio og spilt den inn.

Tidligere har Sigurd Julius gitt ut to ep-er og en kassett. Han forteller at det føles godt at plata endelig er i boks etter det som, ifølge han selv, har vært en saktegående, men bein prosess.

– Det føles aldri trygt, og fornøyd blir jeg aldri. Man slår seg kanskje til ro med det, ja – at sånn blir det liksom. Men fornøyd har jeg nesten aldri blitt. Det hender jo man glimter til og synes at noe blir bra, men den dagen jeg blir fornøyd har jeg holdt på for lenge, tror jeg. Det er ikke en følelse jeg higer etter.

Droppet møbelkarriere

Etter videregående har Sigurd Julius gått ett år på Trøndertun folkehøgskole, samt jobbet som steinlegger, gitarlærer og møbelsnekker.

– Tanken var jo å bli møbelsnekker for jeg ville gjøre noe kreativt. Men hvis man skal begynne med sånt må man lage noe helt fra grunnen av. Det gikk ikke an, jeg hadde jo kanskje 50 kroner på kontoen og hadde ikke peiling på hvor jeg skulle begynne.

Selv ikke en lærlingplass i Budalen for å lage budalstoler overbeviste Sigurd om at møbelsnekring var fremtiden.

– De er veldig fine, men jeg tenkte at jeg garantert kommer til å bli lei av den budalstolen, og ikke minst av å gjøre det samme hver dag. Jeg tror jeg hadde blitt en dårlig utgave av meg selv. Det var lettere å begynne å lage musikk med 50 kroner på konto.

Og det er ingen tvil om at det ligger mye positivt i at Sigurd Julius lot budalstolene og karrieren som møbelsnekker ligge, til fordel for musikken. Plata hans har allerede rukket å høste svært gode kritikker.

– Jeg har aldri ønsket å studere musikk, for da tror jeg mye av magien i hodet hadde forsvunnet. Som sangskriver er det godt å ikke vite for mye. Jeg kan nok til at jeg kan gjøre det jeg vil på gitaren, men ikke så mye at jeg kan forklare alt. Og det føles helt greit å være litt lykkelig uvitende.

Det er mange musikere som skriver låter om natta, men jeg liker å stå opp tidlig, gjerne før folk reiser på jobb – Sigurd Julius

En låt i hver gitar

Fra under sofaen leter han opp en samling strengeinstrumenter av forskjellige typer og fasonger, klimprer litt på den ene og lyden bringer oss strake veien fra Melhus til India.

– Jeg har en kamerat som reiser mye og tar med seg et nytt instrument for hvert land han er i. Når jeg skriver låter dukker det som regel opp en sang eller to i hver gitar, som jeg får en trang til å utforske og spille på. De kommer av litt tilfeldig spilling, gjerne på de instrumentene jeg ikke kan fra før. Jeg fikk en harpeleik av søstra mi og den har det så langt vært én sang i og den er jo på plata. «Så som så» heter den.

Til tross for den eksotiske instrumentsamlingen er Sigurd Julius hjemmekjær og han kunne ikke tenke seg å bo noe annet sted enn Melhus.

– For meg er det å bo her en svær mulighet til å kunne gjøre hva jeg vil. Men det er også derfor folk flytter herfra, fordi det er ikke noe å gjøre. Det er derfor jeg bor her, fordi det er ikke noe å gjøre. Det høres ut som kritikk, men samtidig stiller jeg jo ingen krav til plassen heller. Også er jeg veldig glad i skogen. Å ha skogen som eneste og beste nabo er også noe som holder meg her.

Og Sigurd Julius gir naturen, fisking, vær og vind god plass i tekstene sine. At tekstene hans synges på trøndersk bunner mest i at han ikke følte seg spesielt god i engelsk.

– Det var eneste muligheten for meg til å få til noe helhjerta. Mange er redd for å synge på sitt eget språk og det skjønner jeg godt. Mye av det som finnes av trøndersk popmusikk er bare sånn «karsk og skinn- bukse» og jeg var redd for å bli sammenlignet med det. Derfor var det en motivasjon fordi jeg ønsket å få til noe mer enn det.

Mer mellom himmel og jord

Sigurd Julius baker en snus under bordet.

– Du må tilgi meg for at jeg er så treg til å prate, spesielt om morgenen. Det er nesten mer naturlig for meg å skrive, men skriving er jo en annen verden av kommunikasjon. Ti linjer som liksom skal bety noe. Tekstene mine er ganske abstrakte og det er fordi jeg har vært mest opptatt av å dele en stemning og ikke et budskap. Jeg er glad i ord og ordlek, og jeg liker at det er litt fjernt og ikke helt lett å gripe tak i med en gang. Det skal være noe å tygge på.

Til tross for at Sigurd Julius var sjenert og beskriver seg selv som en som gikk i ett med tapetet under skoletiden, har det å stå på en scene føltes som noe han har vært født til å gjøre. En slags urkraft eller drivkraft. Men han er ikke religiøs.

– Jeg tror på mye rart og er veldig åpen til sinns. Jeg tror man blir litt rikere om man tror litt på egen fantasi. Jeg har aldri hatt noen opplevelse av religion sånn personlig og det er jo et ord som har fått litt sånn dårlig etterklang. Jeg er for ung til å svare på hva som kan finnes «der ute», men jeg synes det er kjedelig om man skynder seg med å fornekte ting som er større enn hva vi kan forklare.

Han avbrytes av toget som dundrer forbi så det rister i hele skysstasjonen.

– Det finnes faktisk litt togspor på plata. Vi hadde kaffepause halv ti hver dag for da kommer godstoget, og det dundrer bra.

En mann av skogen

Sigurd Julius sier han er en bløthjerta person som lett lar seg røre, og helt siden barndommen har skogen vært noe av det som står nærmest hjertet hans.

– Man lærer mye av det av å være ute, spesielt å vite at man klarer seg selv. Man lærer også å bli kjent med seg selv. Hvis man drar ut i skogen en fredag, så kjenner man seg helt ny når man kommer hjem på søndagen. Også tror jeg det er sunt å være litt alene.

Å gå på jakt er tydelig noe som setter mange følelser i sving hos den unge musikeren, og han beskriver det som en fantastisk opplevelse.

– Det tar sikkert to sekunder fra man hører en lyd til man skyter, og på den korte tiden er det litt av alle følelser på en gang. Akkurat når det skjer er det instinkt, adrenalin og alt det der. Etterpå kommer alle følelsene. Redd, stolt, glad og litt trist. Man tenker jo mer over det å skyte en elg enn å drepe en flue, og det har jo bare med størrelsen å gjøre, bortsett fra at elgen kanskje er litt finere enn en flue.

Den 16. november er det slippfest på Verkstedhallen i Trondheim. Mye har skjedd siden første konsert på Café Løkka i 2011.

– Skulle likt å ha vært der som publikum, det hadde skullet gå an å se på seg selv av og til. Vi var jo ikke noe flinke da, vi kunne godt ha venta litt.

Mye tyder likevel på at timingen har vært bra. Med rykende fersk plate og gode kritikker, er fremtiden lys for den unge trønderen og det blir nok ingen snekring av budalstoler med det første.