Broen - Yoga

Selv om Broen nå er Oslobasert, liker vi fremdeles å kalle det et Trondheimsband. Gruppa, som består av Heida Mobeck, Hans Hulbækmo, Lars Ove Fossheim, Anja Lauvdal og Marianna Røe, leker seg med flere ulike sjangere og eksentriske låtarrangementer. Det er dette som danner Broens unike lydbilde. Tidligere har de gitt ut The Split Jump Drug EP sammen med det svenske bandet Invader Ace. Nå står de alene med debutskiva Yoga.

Bandet baserer seg på eksperimentell og overraskende bruk av instrumenter som tuba, syntesizer, trommer og el-gitar. Låta «When I Was A Child» er et eksempel på dette. Fra myke, behagelige toner går de brått over til tunge bass-trommer. Tekstene er også svært alternative, som denne linjen fra samme låt: «Cut me up in half, spread me across the globe». Men det er ikke bare tøys, flere av tekstene har viktige tema. «Golden Shower» handler om vokalist Marianna Røes ønske om å pisse på det nynazistiske partiet Golden Dawn fra Hellas, og på «Just Like Coco», fra deres EP, tar Røe opp feministiske problematikker.

Samfunnskritiske tekster setter likevel ikke en demper på humøret, og musikken er langt fra melankolsk. Broen er et pop-band, med elementer fra spoken-word, punk og afrikansk rytmikk. Det musikalske uttrykket føles til dels rotete, men når det åpenbart er meningen. La musikken lede, ikke fornuften.

Broen er kjent for å ha gode, energiske konserter hvor publikum mer enn gjerne danser til musikken. Trangen til å bevege seg blir litt dempet uten bandets tilstedeværelse og glitrende sceneantrekk. Det blir også veldig tydelig at albumets sterkeste låter, «Iris», «14» og «No, My God», allerede er gitt ut som singler. Resten av gjengens låtmateriale faller gjennom, og gjør at Yoga ikke får status som årets beste debut.