De såre strupers aften
Tempo, trøkk og tight som faen. Dette var fellestrekk og stikkord da The Regent og Hold Fast spilte på Fru Lundgreen på fredag.
Regjerer
Det var i utgangspunktet lite folk på utestedet rett før konsertstart, men dette skulle endre seg raskt. Først ut var det unge bandet The Regent. Rett før de entret scenen stormet en hel hærskare gjennom dørene og presset seg fram mot scenekanten, og konsertstemningen var på plass. Bandet spilte god hardcore med intens vokal og velplasserte brekk, gjort en smule mer moderne enn det ble gjort på 80-tallet. Det var vreng, det var groove og det var bra - veldig bra. Bandet er ikke fremmede på det lille utestedet, og det merket man godt på stemninga og hvor løst praten mellom låtene satt. Til tross for sin unge alder lot de seg ikke vippe av pinnen da trommisen måtte springe av scenen for å hente ei ny trommestikke.
Konserten varte i en snau halvtime, men jeg må ærlig si at jeg hadde tålt mye mer. The Regent startet opp på Trøndertun for to år siden og har en EP i bagasjen, som ble delt ut gratis på Fru Lundgreen. Et nytt album er under produksjon, og med det styrkes håpet om lengre konserter.
Tilbake til den gamle skolen
Kveldens andre akt var Stavangerbandet Hold Fast. Her kom vi tilbake til musikk fra den gamle skolen. Det var streite trommer, det var høyt tempo, det var «in-your-face», det var pønk, ja det var rett og slett deilig. Med non-stop skrikende vokal akkompagnert av rivende riff var ikke veien lang til det første stagedivet.
Vokalisten tok sats og heiv seg over publikum ved flere anledninger - ikke bare under instrumentalpartier som en skulle forvente. Liggende på rygg skrek han fortsatt for full hals, og publikum var solgt. Stagedive ble det flere av, men disse ble gjort av én fyr blant publikum som trolig hadde fått litt for mye innabords og trodde han var fet. Bartender forsikret han om at det var han ikke. Igjen satt jeg igjen med følelsen av at dette varte alt for kort.
Solid aften
Det var en solid aften for pønkens hardere lillebror, en sjanger det ikke finnes nok av i det trønderske musikklandskapet. Energi, svette og små lokaler er alltid en god kombinasjon, og Fru Lundgreen var fylt til randen helt til siste tone ble spilt. Kveldens høydepunkt var nok The Regents Ghosts Of A Thousand, en låt med futt, fart, og ropekor i refrenget. Oppskriften var plettfri.
