Den vakreste redselsfølelsen
De som fikk med seg Jenny Hval & Susanna på Dokkhuset, trenger egentlig ikke å gå på noen flere konserter resten av livet sitt.
For første gang i livet mitt har jeg blitt redd på en konsert. Da Jenny Hval og Susanna Wallumrød framførte det støyende kunstrock-samarbeidsalbumet Meshes of Voice på Dokkhuset onsdag kveld, føltes det som om jeg satt i en liten jolle på havet deres. Et hav så fullt av bølger at jeg holdt på å synke til bunns. Konserten var som en invitasjon ut i tordenvær, der belønningen var lynnedslaget. Det var fantastisk.
Før konserten var jeg spent på hvordan Meshes of Voice kom til å ta seg ut live. Siden de bruker pauser og stillhet veldig aktivt på albumet, lurte jeg i forkant av konserten hvordan det kom til å høres ut live. Jeg var spent på hvordan det passet sammen med at det satt et publikum i salen og hvordan de rolige sangene skulle bli framført. Jeg prøvde å møte opp uten å ha for høye forventninger, noe som egentlig skulle vise seg å være undervurdering fra min side. Herregud så bra det var.
Det hele var bygd opp av tre deler: først en rolig, deretter en intens og støyende én, etterfulgt av enda et rolig parti. Et av de absolutte høydepunktene var da «I Have Walked This Body», klimakset i det intense partiet, ble etterfulgt av «O Sun O Medusa». Fra drepende støy til stillhet på få sekunder. Mellom sangene byttet de også på hvem som sang. Hval og Wallumrød har begge utrolig sterke stemmer, som utfylte hverandre gjennom sangene.
Denne oppbygningen samsvarte med lysbruken og hele den visuelle opplevelsen. Bak artistene var det en skjerm med en lynaktig visualizer som endret seg på lik linje med støynivået i musikken. I de intense og basstunge partiene pulserte lysene i takt med musikken. Også fargene passet inn i helheten. I de rolige partiene dominerte hvite og blå farger, mens rødt for det intense partiene i midten.
Det er vel liten tvil om at Jenny Hval & Susanna tok Dokkhuset med storm på onsdag kveld. Publikum prøvde å klappe fram et ekstranummer selv om hele albumet var gjennomgått. De to sangerinnenne har heller ikke per dags dato laget flere sanger sammen som de kunne ha spilt. Meshes of Voice er definitivt et av Norges beste album dette året, og en fortsettelse av samarbeidet er høyst ønskelig. Vær så snill?
