Die Antwoord: Mount Ninji and Da Nice Time Kid

Den sørafrikanske elektronika-rave-duoens siste album åpner som en fortelling med linja «Come over to the Dark Side, We Have Candy». Med fasett og kraftige pianoanslag blir introen til «We Have Candy» i overkant freakshow-aktig, men forløses av aggressiv, digg rap-elektronika. Svulstige innslag av fasett grenser mot det ubehagelige, og nettopp derfor er låta fascinerende.

Die Antwoord har laget et album som på alle måter er rikt, også på samfunnskritikk. Klarest uttrykkes den på låta «U Like Boobies?», en samtale der Lil Tommy Terror etter løfter om pupper, homoseksuelle, og «real niggas», lar seg overtale av Yolandi og God til å entre et metaforisk «rottehull». Som en type mellomspill fungerer det greit, men musikalsk er dette platas lavmål.

Platas fremste hit-potensial kommer med «Banana Brain», som med sitt monotone rave-refreng er ypperlig egnet til å filleriste dansegulvet. «Daddy» er råere: En panisk undertone redder det ellers støyende refrenget fra å bli uinteressant. Med ytterpunkter i Yolandis imponerende fistel og Ninjas mørke vokal, funker denne låta fjell. «Wings on my Penis» er det vanskelig å bli klok på: Åpningen «Dear God, when I grow up, Can I have Wings on my Penis?», og den påfølgende plystringen, kvalifiserer til å børste støv av kraftuttrykket «sykt lættis». Jeg vet ikke om dette er en samfunnskritisk kommentar eller et rent humorinnslag. En fengende beat og Lil Tommy Terrors ekstremt sjarmerende vokal gjør uansett denne låta til en perle.

Die Antwoords styrke er evnen til å komponere aggressive og sensuelle låter med ironisk brodd. Med verselinjer som «You’re so cute like Pikachu» utviser duoen en unik evne til å formidle dramatisk begjær med humor. Dessverre sklir det denne gangen gradvis ut i sirkus. Det er synd, for på sitt beste er deres frekke kreativitet mer enn god nok.