Døve rytmer og fulle dansker

Igår var det Calvin Harris sin tur til å spille opp til fest i Dødens Dal. Forventningene mine har aldri vært lavere til noe arrangement noensinne. Dette gav Calvin Harris et godt utgangspunkt.

Publisert Sist oppdatert

Jeg visste ikke helt hva jeg hadde i vente da Calvin Harris inntok scenen. Dette med at DJ-er holder egne konserter, og ikke bare spiller opp til dans på et utested, har jeg aldri vært noen fan av. Det blir litt tynt når musikken er hele opptredenen. Etter min mening er det ikke tilstrekkelig med show å se på en hoppende Dj i halvannen time.

Fakta

Dobbeltanmeldelse

Er du uenig med vår anmelder? Vi sendte to journalister til konserten, som kom fram til to ganske ulike konklusjoner. Les den andre anmeldelsen her.

Jeg skjønner iallfall ikke hvorfor man dytter, presser og sniker seg frem for å stå så nærme denne halvfulle, hoppende mannen som mulig. Hva er det å se på? At folk prøver å komme så nærme DJ-en som mulig har jeg ikke sett på noe utested (klubb om du vil) noen gang. Det var nok på grunn av den dårlige spredningen av lyd i teltet. Om man ikke sto nesten helt foran var ikke lyden høy nok, som den derimot var på La Roche på Samfundet senere på kvelden. (Props til han.)

Da Golden Circle er full allerede under oppvarmingsakten, visste jeg at det kom til å bli en drittkveld. Calvin Harris er bare en DJ, og jeg vedder på at femti prosent av publikum i går dro dit for festen. Og damene da, sånn som meg. Litt sløvt av meg å si når jeg liksom skal være en slags musikkanmelder av denne «konserten» eller «DJ-opptredenen».

Hit-maraton

Jeg nevnte tidligere at jeg dro på Calvin Harris for festen. Musikken var jo for så vidt grei partymusikk, men jeg vil ikke gå så langt å kalle det en opplevelse. Det var i bunn og grunn en rekke radiohits mikset sammen med noen big-room-house sanger, med et lite lysshow til.

Personlig skjønner jeg ikke hvorfor folk betaler over 500 kroner for å se Calvin Harris mikse sammen disse låtene når inngang på Ace bare koster en hundrings. Og hvor DJ Axel Morris spinner akkurat de samme låtene. Du slipper også å stresse med Cash-less. Men selvfølgelig er det ikke 5000 mennesker på Ace. Og ingen vil jo dra dit fordi det er det ekleste stedet i byen og er bare dritt. Jeg ble heller ikke overrasket på noe måte over hva jeg hørte.

Her er noen eksempler på hva jeg ikke tenkte under konserten:

  • Oj, det var en kul vri.
  • Kult at han spilte den sangen.
  • Så jæskla fett at han gjorde det live.
  • Wow, denne opptredenen var jammen oppfinnsom.

Det var rett og slett ikke noe nytt å høre denne verdensklasse-DJ-en opptre. Jeg hadde absolutt ikke forventet at konserten skulle være en nyskapende, oppfinnsom og inspirerende opplevelse. Men det jeg stusset over mest var at han ikke spilte flere av sine egne sanger. Harris levde opp til mine lave forventinger.

Oppbygningsfella

Når man drar på en slik «konsert» har man mange oppbygninger i vente. Dette er for de som ikke vet det en del av en housesang som kommer etter den myteomspunnede introen, som gjerne er det partiet hvor en sang blir mikset over i en annen sang i denne sammenhengen.

Oppbygningen er den delen av sangen hvor alt blir tonet helt ned og kick/bass-trommen gjerne slutter i en periode. Deretter bygger sangen seg voldsomt opp med glidende synthesizere, basskutt og enda flere gjentagelser enn før, helt til det hele eksploderer i et såkalt drop eller take-off.

Oppbygningen er uhyre viktig for housesangenes dynamikk, men om man ikke har hørt sangen før og likevel er ivrig med på allsangen, som absolutt var til stede i går, går du i fella. Når du synger i vei på denne oppbygningen og begynner på droppet, take-offet, refrenget (kall det hva du vil) for tidlig. Da driter du deg loddrett ut og folk snur seg, og blir nesten litt sinte, fordi du ødela favorittsangen deres som de hadde gledet seg til hele kvelden. Jeg sikter med dette til min danske romkamerat som ødela for folk hele kvelden. Det er siste gang han får dra på konsert med meg.

Publikum og stemning

Allsang. Det morsomste med hele «konserten» var allsangen. Allsang på sanger uten, absolutt noen form for vokal eller tekst. NANANANANANANANANA . Dette var jo selvfølgelig bare dritt, men folk skal får gjøre akkurat hva de vil. Stemningen var jo generelt på topp under hele «konserten» og det er vel det eneste som var bra med hele opplegget.

«Konserten» var ingen konsert etter min mening. DJ-er kan ikke holde konserter og jeg skjønner absolutt ikke hvorfor folk gidder å betale masse penger for å høre et standard DJ-set.

Vår andre anmelder er ikke helt enig. Les anmeldelsen her.

Powered by Labrador CMS