– Drit i utdanning, det er for tapere.
PORTRETT: Tre barndomskamerater fra Molde hoppet av studiene for å fokusere på musikken. Nå tar de norsk hiphop med storm.
Kvamkollektivet består av Raphael, Leonardo og Donatello. Kollektivet er forholdsvis ungt og har eksistert i omtrent et år, men allerede har de rukket å befeste posisjonen sin på den norske hiphopscenen etter svært vellykkede samarbeid med blant andre Yoguttene og $hitrich.
Mange jern i ilden
Kollektivet har nærmest fungert som husprodusenter for de bergenske mystikerne i Yoguttene, og i mai i år slipper den trønderske rapperen $hitrich sitt etterlengtede debutalbum Makka Nykinen LP. Produsert i sin helhet av de unge moldenserne. Nå slipper de i tillegg sin første egne utgivelse: ep-en IT CVME FROM BENEVTH THE SEWERZ.
– Det er utrolig hektisk om dagen. Vi har alt for mye vi skulle gjort. Det var bare en sjefsavgjørelse fra Splinter som gjorde at vi kunne ta oss tid til vår egen ep, forteller Donatello.
– Hovedfokuset vårt ligger på å få ferdig skiva til $hitrich. Den blir så forbanna dope! I tillegg jobber vi kontinuerlig med Yoguttene, Onge Sushi Mane og Kobe-Wan Kenobi, og pusler litt med noen egne greier, utdyper Raphael.
Vil endre norsk hiphop
Kollektivet forteller at det hele startet med at deres gudfar $htitrich ba dem lage det han selv titulerte «trap/knips».
– Etter det skjedde bare ting. Det at det er noe nytt gjør det mye mer morsomt og spennende å drive med. For la oss være ærlig: Det er ekstremt mye kjedelig norsk hiphop. Det endrer vi på nå, sakte men sikkert. Avant garde, bitches.
– Hvorfor trap? Det er jo noe nokså unorsk over det, er det ikke?
– Trap er enkelt nok det feteste innen musikk siden gregoriansk sang. Johan S. B. og Mozart hadde riktignok noen bangers, men ikke før 3 6 Mafia rev seg løs fra boom-bap'en har noen kunnet komme seg helt på det jevne med de katolske munkene.
En felles fascinasjon
Gruppa hevder at Kvamkollektivet først og fremst er en sinnstilstand, men det er utvilsomt musikken som står i sentrum.
– Vi er tre barndomskamerater som lager trap sammen. I tillegg er vi alle sammen fra Kvam. Kvam som i Statsraad Qvams veg i Molde. Ikke Kvam i Oppland. Det norske Englewood, stedet du ikke nærmer deg uten guns!
Kallenavnene skriver seg tilbake fra nettopp barndommen på 90-tallet, da Teenage Mutant Ninja Turtles var favoritten. De kaller det et symbol på felles oppvekst og vennskapet.
– Vi digget alltid de samme tingene. Superhelter og det som var. Vi kunne like gjerne frontet Biker Mice From Mars, men det visuelle med Turtles er bare så sykt mye fetere. Det er mer å stjele derfra, hevder Raphael.
– Turtles er bare så himla rå! Vi har turtlescaps, turtlesplakater og dynetrekk! Hele pakka! Vi spilte Turtles på en Super Nintendo, og hadde skjerf rundt øynene og løp rundt med kjepper som vi slo hverandre med, sier Leonardo.
– Drit i utdanning
Leonardo forteller at alle har droppet ut av studiene for å satse fullt ut på musikken.
– Det fungerer veldig bra. Drit i utdanning, det er for tapere. Men seriøst, stay in school!
Raphael modererer påstanden en smule.
– Jeg tror kanskje det er litt hardt å kalle det «dropout». Vi ser på det som en slags pause. Alle tre har jobber nå og har jo planer om å fullføre utdanninga en gang, men akkurat nå er musikken så gøy at det er hovedfokuset. Om det kunne blitt et levebrød griner jeg av glede.
– Vi er en ganske halvutdanna gjeng som kanskje har bomma litt med studievalg. Jeg har studert sosiologi og prøvd meg på flere andre ting innen humaniora, Leonardo har studert digital kultur, men planlegger nå å bli ingeniør og Donatello har studert programmering. Etter hvert skle det ut til at musikk ble primærfokuset vårt, og det er dét vi ønsker å satse på nå.
– Grieg var trap
Mange vil kanskje la seg overraske over musikkbakgrunnen til kollektivet. Den er nemlig ganske utypisk for denne typen sjanger.
– Vi er jo egentlig tre musikknerder, tidligere metalheads som plutselig fant ut at trap var mye fetere enn alt annet. Vi liker det fordi det kan være så tungt og hardt. I tillegg er det noe som ikke har blitt gjort i Norge før, sier Raphael.
– Vi bruker satslære når vi lager orkestre og piano i beats. Jeg tror egentlig ikke Zaytoven (amerikansk trap-produsent, red.anm) vet hva det er. Hvis du hører en tilsynelatende enkel og tilfeldig melodi fra oss, så er det Beethoven som ligger bak.
Kollektivet er ikke redde for å trekke linjene tilbake til nasjonalromantikken.
– De mer melodiøse melodiene prøver vi å ha en litt norsk svai over. Grieg'en og Ole Bull er jo rene «trappers». Nasjonalromantikken tror jeg er med på å trappe opp sounden vår, spesielt når vi driver med en såpass amerikansk sjanger.
De er heller ikke fremmed for utenlandske impulser.
– Vi digger jo så klart russerne, Svaikovskij (sic) og de gutta der. Det er noe ekstra mørkt over de russiske hardingene. Det er seriøst «traplife» borti der, mener Donatello.
For første gang på norsk
Sammenligningene til store komponister til tross: Det gutta gjør er definitivt noe nytt. Med slippet av deres første egne utgivelse IT CVME FROM BENEVTH THE SEWERZ nært forestående, vil norske trapfans, musikkentusiaster, danseløver og klubbgudinner ha mye å glede seg over, skal vi tro de tre skilpaddene.
– Skiva kommer faktisk fra kloakken. Den er overraskende godt gjennomført, og høres ut som Sgt Pepper blandet med «Für Elise» og Trap God II, forklarer Donatello.
Raphael og Leonardo forsøker seg med en litt mer ydmyk beskrivelse.
– Det blir beinharde bangers lagd for å få folk til å gå gorilla på dansegulvet. Et sterkt rytmefokus og den mest harry og overforklarende introen du noensinne har hørt. Også er det Norges første traputgivelse, da!
