Drømmepop på Marinen

Oslokvintetten Dråpe, som treffende omtaler seg selv som «indieshoegazepostrocknoise», holdt lørdag ettermiddag fort på Kanonscenen, med ryggen mot Nidelva. Den ballongfylte scenen kunne minne om en barnebursdag, men til tross for et purungt ytre, er det modne musikere som forsøker å vekke Pstereogjengere til live, som lørdagens første artister på scenen.

I sin helhet er opptredenen en bedagelig affære, men av den gode sorten. Festivaldagen er enda ung, og mange går for albustøttende horisontalstilling på gresset, til fordel for makelig vertikalgynging. Noen vil kalle det trygt og kjedelig, og angripende omtale det som bakgrunnsmusikk. Jeg velger å kalle det shoegaze, slik det skal være, uavhengig av publikums energinivå.

Høydepunktene inkluderer populære «By Heart» og én av de beste norske låtene på denne siden av millenniumsskiftet, «Blue Skies». Det er likevel til en overskyet Marinen og et tappet publikum, at bandet, med sine tre gitarer, sender vektløse og hypnotiske toner utover den lettere røykbelagte elvebredden.

Konserten bæres av nevnte tre gitarer i konstant strømning, og Ketil Myhres androgyne vokal. Flankert av disse, står Hanne Olsen Solem i sentrum på tangenter, og minner på mange måter om Marnie fra tv-serien Girls, bare talentfull og kul. Setlisten byr på en blanding av nye låter og milepæler fra den selvtitulerte EPen fra tre år tilbake, samt fjorårets Canicular Days. Opptredenen er Dråpes første festivalgig for sommeren, og utgjør en passende start på Pstereos siste dag. Kvalitetsmessig forventes festivalen å fortsette i det teknisk gode sporet Dråpe har startet, samt energimessig øke proporsjonalt med både lydbilde og promille.