Dronningen av Rockefeller

Det er mørkt i lokalene til Rockefeller. Sett bort fra de to lyskasterne som lyser ut mot publikum fra scenegulvet. Emilie Nicolas entrer scenen, men lyskasterne bak henne gjør at alt man ser er en mørk silhuett. Fra første tone i åpningslåten «Nobody Knows», fanger Emilie publikum. Den skjøre, men utrolig sterke, vokalen fyller lokalene på rockefeller, og frysningene beveger seg fort nedover ryggen.

Stålkontroll

Det er ikke lett å gå på scenen etter at Veronica Maggio har spilt konsert for et fullsatt rockefeller, til stående applaus. Det ser ikke ut til å ha noen påvirkning på Emilie Nicolas, for hun serverer den ene hiten etter den andre. Med stålkontroll blir publikum trollbundet av låter som «Melancholia» og «Fail». Dessverre faller hennes cover av Dum Dum Boys låta «Pstereo» litt tynt, sammenlignet med resten av konserten.

Det er på avslutningslåten «Grown Up», som blir dedisert til hennes avdøde manager Per Eirik Johansen, at konserten virkelig når klimaks. Du forstår hvor dyktig bandet som akkompagnerer henne er. Med dype basslinjer, komplekse rytmer og store synther, fyller det tremannssterke bandet rockefeller til randen. Vokalpresentasjonen til Emilie Nicolas er i en klasse for seg selv.

Musikken i sentrum

Verken Emilie Nicolas eller bandet gjør spesielt mye av seg selv på scenen, men det er egentlig helt perfekt. Med kun enkel lyssetting er det musikken som havner i sentrum, noe som passer Emilie Nicolas utrolig bra.

At denne jenta ikke er større her til lands er for meg et mysterium, for i går tok hun over og ble dronningen av rockefeller. En lignende vokalpresentasjon kommer man sjelden over, og konserten som helhet føyer seg inn som en av de beste konsertene jeg noensinne har vært på. Emilie Nicolas avslutter kvelden på topp, og jeg ville ikke vært den som må følge etter en slikt maktdemonstrasjon.