Ei plate for fansen

Noen band er det vanskelig å sjangerbestemme, men når du hører ord som hip-hop, folk, rock og alternativ, skjønner du at veien ikke er lang før hipsterstemplene hagler. Yoni Wolf og kara i Why? er av nettopp denne typen, men klarer likevel å lage plater som er veldig spennende og samtidig upretensiøse. Med turntables, gitarer, bass, trommer, synthesizere, tam koring og merkelige bokstavrim har vi fått direkte spennende album som Oaklandazulasylum, Elephant Eyelash, Alopecia og 2012-plata Mumps, etc.

Ep-en Golden Tickets er åpenbart lagd for fansen. Hver låt er nemlig dedikert til én og én spesifikk fan. Yoni og bror og bandkollega Josiah brukte månedsvis på å jakte ned informasjon om fans via Facebook, Twitter og ektefeller. Fans kunne få en låt som såkalte Golden Tickets ved at de ble solgt til veldedige formål, brukt i artworkkonkurranser eller bare gitt til en fyr som sendte inn bilde av seg selv i bar overkropp (som ved låta Dropjaw).

Til tross for lumske sjangerbetegnelser har Why? i mer enn ti år sluppet plater der låtene har ligget spredt mellom sært og tålelig, alternativ rock og hip hop, og glede og melankoli. EP-en Golden Tickets ble nylig sluppet som en oppfølger til Mumps, etc., og følger ikke helt den samme formelen. Golden Tickets ligger mer på alternativrock-siden, og mer mot melankolien enn gleden. Dette behøver ikke nødvendigvis være en dårlig ting, men Golden Tickets kommer til kort når variasjonen i låter ikke er nevneverdig. Låtene er enkeltvis gode, men her høres en EP på sju låter ut som en plate på fire.

Hunter van Brocklin, Banana Mae og Murmurer fremstår som gode enkeltlåter; melankolsk og godt komponert som sniker seg under det lydbildet vi en gang i tida fant på å kalle “indie”. Problemet oppstår når vi kommer til låter som GM Hearts AB, Fogg og Peta Godfrey, som sammenlignet med de tidligere nevnte låtene framstår som anonyme ballader. Dropjaw snakker vi ikke om. Makan til flau låt, men kleinheten kan forstås når man vet hvordan den ble til.

Når en tar tekst og opphav i betraktning blir det vanskelig å være negativ, rett og slett fordi en plutselig kan forstå seg på monotone, nedstemte låter når en skjønner at det er faktiske folk de er basert på. Tekstene er særs gode, og hever nivået på låtene betraktelig. Jeg synes likevel det er rart at Why? ikke har fans som inspirerer til gladlåter.

I seg selv er ikke Golden Tickets en dårlig EP, men kommer til kort om en sammenligner den med tidligere utgivelser. Som en generell utgivelse virker den noe unødvendig, men som en konseptplate kan jeg skjønne sjarmen. Et knippe gode enkeltlåter hever inntrykket noe, men i beste fall sitter en igjen med tre-fire gode, men melankolske låter. På bakgrunn av tekstmateriale og opphav er plata absolutt verdt en lytt eller tre, men du får mest ut av den om du har teksten foran deg.