Hardt, høyt og herlig

På fredag spilte Kvelertak på Samfundet, et band som er bedre til å lage liv skal man lete lenge etter. De har en internasjonal profil, og har spilt inn plater i USA. Det er naturlig at Samfundet disker opp med skikkelig oppvarming fra Oslo-bandet The Good, The Bad and The Zugly og komikeren Dag Sørås.

Bandet spiller en fengende blanding av punk og metall. Musikken sto imot oss som en mur, men lydbildet ble litt monotont. Det stoppet likevel ikke bandet fra å kjøre på med herlig energi. Problemer med lydteknikk gjorde at nyansene gled litt inn i hverandre, og gjorde lydbildet litt ensformig. Det lovet ikke godt for Kvelertak.

The Good, The Bad, and The Zugly holdt publikum varme i en time før Dag Sørås overtok. Han snakket om alt fra scientologi til mer banale ting som hunders seksualitet. Dag Sørås er proff, og visste når han skulle trekke seg tilbake før folk ble lei av ham.

Spenningen i Storsalen var til å ta og føle på, men ting ble ikke bedre da riggerne hang opp et laken som dekket hele den bakre delen av scenen. Salen kunne endelig bryte ut i jubel da vokalist Erlend Hjelvik kom vandrende ut med den berømte ugla på hodet.

Bandet åpnet med introen til "Åpenbaring" fra sin andre plate. Publikum jublet, mens Hjelvik spankulerte selvsikkert rundt på scenen og resten av bandet spilte skyggeteater bak ham. Resten av sangen ble kuttet til fordel for "Spring fra Livet". Veggen av lyd var intens, og ikke en ørepropp var å oppdrive. Det er kanskje en fordel, da det ble lettere å nyte alle nyansene i musikken. Lydkvaliteten forbedret seg heldigvis fra oppvarmingsbandet. Takk Gud.

Kvelertak kjørte på i kjent stil. Den ene godlåta kom etter den andre. "Sultans of Satan" satte i gang rockefoten, og holdt den gående gjennom "Bruan Brenn", "Ulvetid" og "Offernatt". Låtene fikk folkemassen til å syde. Moshpiter oppsto og løste seg opp med jevne mellomrom.

De neste tre låtene kom fra Kvelertaks andre album Meir. "Undertro", "Månelyst" og "Nekrokosmos" er låter som i utgangspunktet er litt monotone, og har ikke vært så populære som de andre låtene de spilte. Bandet holdt likevel energien oppe. Når Kvelertak spiller middelmådige sanger, spiller de fremdeles med en energi som kunne gitt strøm til Trondheim i en uke.

Kvelertak slo hardt tilbake etter det svake midtpartiet. Introen til "Ordsmedar av Rang" vokste fram og avsluttet en middelmådig tredjedel på en virkelig tilfredsstillende måte. Låta ble tett fulgt av flere sanger med en energi og glød som fikk det til å rykke i nakkemusklene, og ring- og langfingeren til å trekke seg mot håndflaten. "Fossegrim" gled forbi, sammen med "Evig Vandrar", "Blodtørst", og når de kjørte på med "Kvelertak", var det umulig å ikke svinge med massene.

Konserten endte ikke her. Publikum ropte på ekstranummer, og det fikk de så det holdt. "Sjøhyener" og "Mjød" ble spilt som de to første ekstranumrene. Den siste låta "Utrydd dei Svake" startet med en to minutter lang tone som buktet seg utover mens bandet poserer med stor selvsikkerhet. Sangen startet plutselig med kanoner som skøyt konfetti utover publikum. Konfettien og røykkanonene var noe teatralsk, og litt Melodi Grand Prix-aktig. Kvelertaks intense tilstedeværelse gjorde likevel at man glemte dette. Den siste sangen viste at, selv om Kvelertak prøver å holde et seriøst image liker de å lokke og leke. En suveren avslutting på en suveren konsertopplevelse.