Helt greit, Kavinsky.

Det er vanskelig å vite hva man skal forvente når man drar på en DJ-konsert. Blir det bare Kavinsky , eller Vincent Belorgey, alene på scenen? Eller har han kanskje med seg vokalist? Mikser han musikken live, eller trykker han bare på play? Til tross for mange spørsmål og en dose skepsis var forventningene høye til det undertegnede mener er UKA-13s beste booking.

Iført sin velkjente røde og hvite collegejakke, med sneipen i kjeften og solbrillene på entret Kavinsky Storsalen. Idet den første låta dras i gang viser det seg at brillene er laserbriller, slik som på Nightcall -coveret. Publikum jubler, noe det skal ta litt tid før de gjør igjen.

Den franske franskhouse-DJen pumper ut låter på rekke og rad, til et vanvittig tøft lysshow. Men det ser ikke ut til at publikum lar seg imponere, selv om det livemikses på scenen. Stemninga er ikke slik jeg hadde forestilt meg at den skulle være, det er ikke rave på gulvet i Storsalen. Sett bort ifra noen ihuga dansere lengst fremme er det ganske rolig der ute. Men når Protovison fra mannens eneste album OutRun ljomer ut av det uvanlig store høyttaleranlegget, kan man merke en antydning til liv blant de fremmøtte.

Kavinsky er en artist som de aller fleste stiftet kjennskap til gjennom filmmusikken til Drive . Derfor er det kanskje ikke annet å forvente enn at stemninga på gulvet stiger når en relativt kort hit-parade settes i gang. Paraden startes med The Weeknds remix av Odd Look . Den fortsetter i nesten euforisk tilstand med låta som gjorde Kavinsky så kjent som han er i dag, Nightcall . Publikum danser i takt med musikken og lysmaskineriet. Dette var sånn jeg hadde sett for meg at en DJ-konsert skulle være, det ble rave. Skuffelsen var derfor mildt sagt stor da dette var slutten. Nå som publikum endelig var med, nå som det endelig hadde blitt skikkelig liv. Det ble en kort rave.

Tilbake står et publikum som roper om mer. Det eneste de får er en noe forfjamset DJ som kommer ut på scenen, gjør militærhilsen, før han forsvinner igjen. DJer gjør tydeligvis ikke ekstranummer, ei heller prater de med publikum.

Kavinsky ga oss et underholdende show, men samtidig så føler jeg meg litt snytt, og det er jeg neppe alene om. For få låter og for lite trøkk gjør at det jeg hadde sett mest frem til under UKA-13 blir greit, men ikke godt nok.