«Here we fucking go»

Skotske Glasvegas inntok Storsalen på Samfundet i går kveld. Til et så anerkjent og populært band å være, var det et skuffende antall som hadde tatt seg turen til Samfundet for å høre rå indie-rock. Det utviklet seg til å bli en svært så intim konsert med kjærlighetserklæringer fra bandet til publikum, og vice versa.

Bandet var over en halv time etter skjema da de begynte å spille, og åpningen på konserten var ikke den beste. De begynte med å spille en svært ukjent låt, og lysshowet var så intens at man kunne fått et epilepsianfall av mindre. Lyden var heller ikke helt optimal. Vokalist James Allans røffe stemme druknet i altfor høye gitar-riff og trommespill, og dette var ikke den eneste gangen Allans skotske aksent var vanskelig å høre under konserten.

Den neste låten Glasvegas spilte var All I Want Is My Baby fra deres siste album Later…When the Tv Turns to Static , og herfra tok det seg opp for gruppa. Lyden var justert og lysshowet ble tonet ned. De spilte en god del låter fra debutalbumet Glasvegas , som også ble deres store gjennombrudd. Det var tydelig at det var dette albumet publikum kjente best til, og låtene de spilte fra Glasvegas skapte mest liv.

Låtene Secret Truth og Geraldine , en stor hit fra deres første album, løftet konserten og ga publikum en ny giv. På roligere låter som I’d Rather Be Dead (Than Be With You) ble det mye snakking blant publikum. Det var vanskelig å ikke la seg irritere av dette, og det var flere som hysjet på de som snakket. Dette blir riktignok glemt under låten Go Square Go . Publikum brøt ut i allsang og sang «here we, here we, here we fucking go» om og om igjen.

Etter dette trakk bandet seg tilbake, og publikum ropte i kor «we want more!». Vokalist James Allan kom ut alene og fremførte Flowers & Football Tops til glede for publikum. Allan viste også gang på gang sin kjærlighet til alle som hadde kommet for å se bandet opptre. Det ble litt pinlig da han skal ta samtlige på første rad i hånda, men han har godt publikumstekke, for han både vitset og snakket med publikum.

Konserten kunne blitt enda bedre med et større publikum. Det ville skapt et høyere energinivå som igjen ville smittet over på bandet og kanskje gitt dem det lille ekstra som manglet akkurat denne kvelden. Istedet ble dette en intimkonsert for fansen. Det er mye som kunne vært gjort bedre, men bandet og publikum var fornøyd. Publikums ønskelåt Daddy’s Gone satte punktum for en fin konsert i tillegg til et smil om munnen til de oppmøtte.