High Priest of Saturn

Trondheimsbandet High Priest of Saturn har for ikke lenge siden sluppet album, og med bakgrunn i dette kunne man forvente seg en konsertopplevelse av det tyngre slaget. Med klar inspirasjon fra både 60/70-talls psykedelia og tradisjonell doom-metal har bandet skapt et kraftfullt lydbilde. Konserten på Knaus dundret i gang som man kunne forvente. Blytunge riff skylte som dønninger over publikum som tok til å gynge med allerede fra starten av. I tillegg til veggen av gitar og bass, finner vi også orgel og ikke minst kvinnelig vokal, en kombinasjon som fungerer utmerket både på plate og live.

Bandet svøpte publikum i seige gjentakende riff og rullende orgeltoner, og det var lett å la seg forføre av det tunge psykedeliske lydbildet. Selvom det på ingen måte var stappfullt i salen var det godt oppmøte for å være en tirsdags kveld, og publikum virket godt fornøyd med det de fikk servert. Etterhvert som konserten dro seg videre, var det ingen tvil om at bandet mestrer å spille den psykedeliske doom-metallen sin også live. Det var derfor synd at vokalen nærmest ikke var hørbar under store deler av konserten, for i lengden ble det litt for monotont.

Bandet hentet seg riktignok inn igjen med en fantastisk avslutning som var kompoisjonsmessig mer interessant og dro seg et stykke unna de mer tradisjonelle doom-låtene bandet serverte tidligere i konserten. Med en slik avslutning leverte High Priest of Saturn virkelig en god konsertopplevelse totalt sett. Instrumenteringen med bass, gitar, trommer og orgel skapte et organisk og varmt lydbilde, og lekent spill på orgelet gjorde sitt til å virkelig løfte opplevelsen.

På vei ut av Knaus oscillerte det godt i skallen etter en god time med tunge doom-riff. ​Sett med metall-øyne har UKA vært bra, og High Priest of Saturn ga det hele en verdig avslutning.