Johndoe varmet opp lørdagspublikumet

Gruppa introduseres som et band mange trodde hadde gitt seg på ubestemt tid, og åtte år uten albumslipp, men nå er de på plass på Pstereofestivalen. Til fanfare inntar de den største scenen, og kjører straks i gang med låta «Fly og tog og bila» fra albumet de slapp i år til både jubel og allsang fra publikum. I løpet av oppholdet har bandet gått fra å synge på østlandsk til å kjøre ren trønderdialekt, men heldigvis har de ikke tuklet med gamle låter. De får raskt god kontakt med publikum, og alle skåler med når vokalist Jonas Skybakmoen hever pilsen.

Johndoe er for strigla til at jeg kjøper rockeimaget deres, selv om de forsøker å framstå som både yngre og røffere enn de faktisk er. Det er ikke at musikken deres ikke er kul, men de blir en slags voksenversjon av Oslo Ess, som ikke helt har fått med seg at de har rundet førti. På et tidspunkt ba bandet publikum om å ikke dra opp til kirkegården for å velte gravsteiner rett etter konserten, men jeg tror sjansen er liten for at deres opptreden vil føre til det. (Gravsteinvelting i forbindelse med Pstereo skjedde i 2010. journ.anm).Tvert imot ser det ut til at både de eldste og de yngre i publikum bare tar det hele som en rolig oppvarming til resten av kvelden.

Når konserten begynner å gå mot slutten er det helt fullt rundt scenen, for det siger stadig til nye pubikummere, og de har etterhvert blitt varme i trøya. Det er tydelig at bandet vet hvordan dette skal gjøres. De har fått med seg Blomst-vokalist Ida Dorthea Horpestad på låta «Sitter på en bombe», til jubel fra publikum. Det er klart at det både er mange som kan denne låta, og at det var mange som var til stede da Blomst spilte på Urørt-scenen fredag kveld. Den gresskledde bakken på Marinen fungerer nå utmerket som tribune, og selv de på bakerste rekke hever glassene når bandet oppfordrer festivaldeltagerne til å lage litt lyd.

Det blir en perfekt timet konsert på Elvescenen, der alle som har kommet til festivalområdet tidlig får en topp konsertopplevelse. Både nye og gamle fans får det de kom for, selv om bandet etter min mening ikke greier å framstå som så tøffe som de forsøker å være. Publikum har blitt både varmere og litt fullere, og når bandet går av scenen til «Nidelven stille», har de lagt opp til en skikkelig trønderfest på Pstereofestivalens siste dag.