Jovial juletradisjon

BigBangs julekonserter har lenge vært en førjulstradisjon for en stor del av Norges musikkinteresserte befolkning. Den siste uken før jul reiser bandet til de største norske byene for å spille konserter. Disse har flere år på rad vært utsolgt i alle byer, og denne konserten var intet unntak. Denne desemberkvelden på Byscenen står 600 fulle og glade mennesker spent og venter på bandet som etter hvert har opparbeidet seg et rykte som Norges kanskje beste liveband.

Når BigBang entrer scenen etter en fin og rolig, men solid, oppvarmingsjobb av Anne Lise Frøkedal, er det til enorm jubel fra publikum. “Trondhjem!”, utbryter vokalist og gitarist Øystein Greni, og kjører igang «Early December», som med sitt skyhøye energinivå og harde, herlige riff er den perfekte åpningslåt.

Det kommer tidlig fram at dette blir en morsom kveld. Greni, trommis Olaf Olsen og bassist Nicolai Hængsle Eilertsen er proppfulle av energi. Det gjelder særlig Greni, og for de av oss som har vært på denne julekonserten i Trondheim før, er det deilig å se ham smørblid og fornøyd. Han er tydelig i god form, til noe forskjell fra tidligere år. Vi er vant til at han er småsjuk og klager på ting som airconditionanlegget, på folk som prater for høyt under låtene, og på at det trekker alt for mye på scenen, men i dag har han visst ingenting å utsette på forholdene. Bandet trives og hører hjemme på scenen, og Greni gliser der han ser ut over publikum og opp på det fullstappa galleriet, og lirer av seg gitarsolo etter gitarsolo, den ene drøyere og mer imponerende enn den andre. Det låter tight som aldri før, og bandet imponerer virkelig med sin ekstreme evne til samspill. Det er ingen tvil: BigBang er et av Norges aller beste liveband, og Øystein Greni er en av Norges aller beste gitarister.

Greni tar etter hvert fram den velkjente rallarhatten sin, og ber folk om å sende den rundt og skrive låtønsker på lappene som ligger i hatten. Dette gjør konserten til en mye mer dynamisk opplevelse enn det vi er vant til at en konsert er, og er et genialt knep for å få publikum enda mer engasjert i det som foregår på scenen. Hatten sendes opp igjen, og oppi finner Greni en mobiltelefon som ringer. Han tar den, og det viser seg at det er Even som ringer, og Even vil gjerne høre «Sing and Dance». “Da tar vi den!”, gliser Greni og kjører igang låta. Den sitrende følesen av at alt mulig kan skje denne konserten, brer seg i lufta.

Under hiten «I don’t wanna» bryter folk ut i allsang, og når jeg titter meg rundt i publikum slår det meg at det er en god stund siden jeg har sett så mange glade trøndere samlet på ett sted. Disse førjulskonsertene har helt tydelig blitt en tradisjon for mange. BigBang er et band som favner veldig bredt, og både guttegjenger som nettopp har fylt 18, nyforelskede par i 20-åra og ektepar på 50 koser seg med konserten.

Etter to runder med ekstranummer, som blant annet gir oss en forrykende og meget funky versjon av monsterhiten «Girl in Oslo», i tillegg til en jovial utgave av publikumsfavoritten «Like Americans Do» der vi igjen får oppleve det store stemmespekteret til Øystein Greni, forlater BigBang oss for denne gang. Publikum gir bandet noen fullt fortjente minutter med trampeklapp og er storfornøyde, bandet vinker og smiler og er storfornøyde de også, og jeg merker at jeg allerede gleder meg til neste jul!