Kommer aldri ut på dypt vann

Når man drar på festival støter man på mengder av band og artister som man ikke vet så mye om. Britiske Dry The River er et band jeg har hørt svært lite om, og på. Allikevel hadde jeg etter å lest Pstereo-programmet skyhøye forventninger: ”Et av Englands mest populære band akkurat nå, innehaver av fjorårets beste låt, fornyere av folk-rock bølgen, eksplosivitet hentet fra hardcore/punk” Er det rart forventningene var skyhøye, for et pop-hue som meg?

Jeg har lært av mamma at jeg ikke skal dømme folk etter hvordan de ser ut, men i enkelte tilfeller er det veldig vanskelig å la være. I front står et trekløver hvor bassisten ser ut som Russell Brand, vokalisten ser ut som en punker (imaget svinner hen når jeg oppdager at han er barbeint), og gitaristen ser ut som en klassisk bredbeint rockegitarist. Bak sitter trommisen som ser ut som en av karakterene fra Revenge of the Nerds, sammen med en fiolinist og pianist som kunne hatt en birolle i samme film. Unnskyld, mamma. Jeg er mildt sagt litt forvirra når London-bandet drar i gang på Elvescenen.

Idet bandet drar i gang med første låt, en rolig låt med ”Love you” i teksten, legger jeg med en gang merke til den såre og fine stemmen til mannen uten sko. Han har hva jeg vil kalle en folk-stemme. Herlig. Men her slutter også herligheta. Musikken som kommer fra den litt for store Elvescenen er rett og slett kjedelig. Jeg blir stående og lure på om det virkelig skal ta av. Hvor er ”eksplosiviteten fra hardcore og punk”? Det er dus musikk, som egentlig gjør seg best som bakgrunnsmusikk, noe all pratinga blant publikum stadfester.

Etter hvert får den skoløse en tøff, grønn elektrisk gitar, og jeg tenker at ”Nå! Nå skal det skje noe her!” Men, det gjør det ikke. Vi hører heller ikke noe til birollen med fela på bakre rad, hvilket er en synd når man er i folk-sjangeren. Konsertens høydepunkt: Russell Brand-lookalike-bassisten shower som en garva rockebassist.

Etter den sjette låta går jeg, det er gratis kaffe på presseområdet. Dry The River ble rett og slett kjedelig, og jeg undrer på hvor de vil med musikken sin. De klarte ihvertfall ikke å gripe undertegnede.