Kvelertak tar pusten fra deg

Etter at Kristoffer Schau og hans band «The Dogs» har fått varmet opp lokalet med full fest og stemning fylles rommet raskt opp til en doblet folkemengde. Et stort, hvitt teppe foran scenen fylles med et lite lysshow før bandet bak kan høres. Teppet forsvinner og konserten er i gang med fullt trøkk idet vokalisten, Erlend Hjelvik, kommer ut med en ny og utenomjordisk uglemaske på seg. Bandet får åpnet med et smell før låt nummer to spilles.

Idet det gjenkjennelige gitarriffet fra låta «1985» begynner å spille kribler det i kroppen, utførelsen skaper en anarkistisk og lovløs følelse i en. Man vil drikke øl, hoppe opp og ned og slippe alt av regler og normer en har. Publikum synger med og er klart fornøyde med bandets nye lydbilde som er kommet fram på albumet Nattesferd. En stor moshpit har dannet seg foran scenen og blir ikke roligere når «Mjød» spilles.

For en anmelder som er på sin første metalkonsert og svært utenforstående på denne musikkkulturen slukes det rått. Folk roper med, og man må prøve å få med seg alt som skjer. Plutselig, etter å ha dukket unna en øl som kommer flygende, snur jeg meg rundt. Til min forundring og beundring ser jeg bassist Marvin Nygaard stående halvveis på gjerdet foran scenen. Den ene foten støttes av gjerdet, den andre av publikum. Så klatrer han langs stolpene til andre etasje mens han spiller på en bassgitar. Vokalisten hiver seg ut i publikum og bæres den veien han peker.

Det spilles låter fra både nye og gamle album, med hovedfokus på det nye. Etter hvert tar de en tur litt tilbake i tid, og de setter i gang med «Blodtørst» og «Fossegrim» fra deres første album Kvelertak. Det vekker tydelige minner i folkemengden, som synger av full hals. Det er tydelig at publikum og bandet har god kjemi.

Det blir ikke mindre liv ettersom konserten nærmer seg slutten. Før Kvelertak sier seg fornøyde med kveldens plyndring må de spille et par låter til. Først ut er «Bruane brenn», før de avslutter med den ikoniske «Kvelertak». Å få enda mer liv i publikum enn de allerede har, ser vanskelig ut, men Kvelertak får det til. Nå er det all in, gitaristene Maciek Ofstad og Vidar Landa stagediver, og prøver samtidig å spille etter beste evne.

På scenen står tredje gitarist Bjarte Rolland igjen. Han kan umulig ha fingeravtrykk igjen, etter å ha spilt hele konserten uten plekter, og i tillegg ha kastet gitaren rundt hodet flere ganger. Bassist Marvin Nygaard har headbanget helt vanvittig mye, mens trommis Kjetil Gjermundrød slår på trommene som om det sto på liv og død. Hjelvik selv holder ut, og avslutter fint og rått idet lysene i lokalet skrus av.

Men for publikum er ikke konserten over. De står igjen og roper på mer, helt til bandet faktisk kommer tilbake og setter i gang med to låter til. De gir fansen det de vil ha, og det hele ender med at Landa står midt blandt publikum og spiller til han slenger gitaren til en fanf, som får være med og avslutte. Et hav av glade og utmattede mennesker jubler for bandet som står igjen på scenen og viser sin takknemlighet, her går kjærligheten to veier. Første kveld av Nattesferd-turneen er over, nå venter resten av landet og Europa i spenning. Kvelertak er på vei.