Mac Miller - The Divine Feminine

Rapperen fra Pittsburgh har en ekstrem evne til å få med seg store navn på utgivelsene sine. Samarbeid med blant andre Schoolboy Q, Ab-Soul, Earl Sweatshirt og Tyler, the Creator resulterte i et av 2013s beste hip hop-album i Watching movies with the sound of. På The Divine Feminine inneholder også gjestelisten tungvektere. Kendrick Lamar er med på platas sistelåt «God is Fair, Sexy Nasty».

Ryktene om at kjærligheten blomstrer mellom Mac Miller og Ariana Grande har vært mange. Dette har ved flere anledninger blitt avkreftet av Miller. Blant annet i et intervju med MTV hvor han sier «…nope, she’s just a homey». Likevel er all tvil nå feid til side når paret finner hverandre i søt harmoni på Grande-gjestede «My favorite part». Låta inneholder et samensurium av kjærlighetserklæringer som: «I’m gon’ be your lover, you might be the one». Det hele utspiller seg over en vinglete basslinje akkompagnert av Ariana Grandes soul-fylte stemme.

Forklaringen hans på albumtittelen fikk vi servert under et intervju på et amerikansk radioprogram. Han ser at verden er omringet av en kvinnelig energi. En energi vi må anerkjenne og verdsette. Det er en grunn til at vi sier «Moder Jord», mener Mac Miller. Dette skal da også gjenspeile kvinnens sjel. Det er og innblandet et teologisk begrep da divine betyr guddommelig. Miller er med andre ord midt inne i en av sine mer filosofiske livsfaser. Problemet er bare at hvis albumet er ment som en hyllest til den guddommelige kvinnen, bommer han kraftig på enkelte låter. Eksempelvis på «Dang!» (gjestet av stjerneskuddet Anderson .Paak) hvor han synger «I just eat pussy, other people need food» og «Yeah, the dick ain’t free, I don’t give no fucks». Jeg vil faktisk ramle ut i den villfarelsen å påstå at man ikke både kan være sexistisk og hylle kvinnen samtidig. Det er ytterst sjelden to forenelige saker. Likevel viser flere av låtene at Mac Miller har en sensuell og sensitiv side. For eksempel på «Stay» hvor han nærmest trygler partneren sin om å bli hos ham. Vi finner og den koselige utgaven av Miller på CeeLo Green-gjestede «We» hvor han helt åpenbart og ærlig mener at «we sound better than you or me». Jazzaspektet får utfolde seg fritt på «Stay» da nydelige blåseinstrumenter følger på i bakgrunnen gjennom hele låta. Jeg kjenner oppriktig glede når hip hop-artister bruker instrumenter i låtene. Det tilfører en helt ny dimensjon. Det samme gjelder for åpningssporet «Congratulations» hvor pianoet setter sitt preg på låta.

En annen raritet er det seksuelle fokuset som følger albumet som en rød tråd. Etter Ty Dolla Signs åpningsvers på «Cinderella» synger Mac Millers at «your legs like a store, they open up». Bildet er helt på grensen til å bli pinlig. Den gjennomgående tematikken finner kanskje sitt høydepunkt når vi på avslutningen av «Stay» får høre en kvinne nå klimaks.

Ideen bak albumet er i aller høyeste grad fin, da hip hop-sjangeren har godt av et kvinnelig perspektiv på ting. Det er bare synd at den kvinnelige hyllesten drukner totalt ved flere anledninger i Mac Millers styggprat og hans evige trang til å gi faen. Han blander for mye tematikk som ikke rett og slett ikke kan gå hånd i hånd. Men igjen, kanskje Mac Millers verden er så fragmentert at jeg ikke ser helt hva han prøver å oppnå.