
Mannen i svart er tilbake
Elleve år etter hans død, gjør Johnny Cash comeback med et album som forsvant på 80-tallet.
Gjenutgivelser har blitt viktige i et døende platemarked. For de store plateselskapene gjelder det å skvise ut det siste av de store navnene. Selv om resultatet ofte er overprisede og kyniske utgivelser, som får kunden til å å betale hundrelapper for usette bilder, konsertbillett-replikaer og annet fjas, finnes det eksempler på det motsatte. Columbias offisielle «Bootleg»-serier med Bob Dylan og Miles Davis har gitt interessante innblikk i deres mindre kjente perioder, og valuta for pengene for dem som allerede er godt kjent i katalogen fra før av.
Denne gangen er det Johnny Cash’ tur. Et helt album, innspilt og lagt på hylla på åttitallet, ble funnet av sønnen John Carter Cash i 2012, og blir nå utgitt gjennom Legacy Recordings. Johnny Cash er et stort navn for dem som fortsatt eier cd-spillere, samtidig som American-serien har brakt ham inn i det nye årtusenet og gjort ham aktuell for en ny og yngre lytterskare. Med andre ord er det utvilsomt interesse for hittil ukjent musikk fra «The Man in Black».
Det er likevel ikke til å komme bort fra at musikken ikke helt lever opp til forventningene. Albumet gir et innblikk i en svært forvirrende periode i Cashs langstrakte karriere, og er sikkert interessant nok for dem som allerede har hørt mye av artisten. For oss andre er det ikke stedet å starte hvis man skal lytte til Johnny Cash. Albumet er tvers i gjennom på det jevne, men er ikke i nærheten av Cashs beste materiale. Det er fornøyelig å lytte til, med gode opptredener fra både June Carter Cash og Waylon Jennings, men mangelen på låter skrevet av mannen selv (kun to) trekker ned. Når det er sagt, så skylder ikke Johnny Cash oss noe som helst, og den opprinnelige katalogen vil gi deg timesvis med pur lytterglede. Mer kan man vel strengt tatt ikke be om.
Samtidig som Out Among The Stars absolutt kan være interessant for den mest ihuga fansen, er det noe med forventningene som skapes rundt slike utgivelser. De ukjente låtene, den glemte perioden, skaper ofte en illusjon om at dette er nødvendig og viktig materiale. Ofte er det en grunn til at ting ble lagt på hylla. Det gjelder å holde tunga rett i munnen når man vurderer å kjøpe denne typen utgivelser, og ikke falle for plateselskapenes desperate forsøk på å få deg til å betale hundrelapper for unødvendigheter.