Masete synthesizer ødela for Eline

I går kveld kom snøen endelig til Trondheim igjen, det samme gjorde Eline Thorp. Mange hadde tatt turen til Søstrene Karlsen for å få med seg den unge og lovende artisten. På fredag slapp hun debutalbumet Mirror’s Edge, og på lørdag ble flere av låtene fra plata fremført av en smånervøs Eline på Trondheim Calling. Hun er lovende og talentfull, men dessverre var det mye som ikke stemte denne kvelden.

Eline Thorp åpnet konserten med den dystre og mørke låten «Good Night Waltz». Hennes vakre og kraftige stemme fylte lokalet og fanget oppmerksomheten til de oppmøtte. Deretter fulgte «The Game» som var første singel ut fra debutalbumet. Lydbildet er melankolsk, elektronisk og bærer preg av Thorps forkjærlighet for synthbasert pop.

Konserten var ingen lystig affære, og Eline klarte aldri helt å målbinde publikum. Det var for lite innlevelse i musikken og sceneshowet. Synthesizeren gjorde også sitt for å ødelegge en del av konsertopplevelsen og det ble rett og slett for mye av det gode. Det hørtes rotete ut, og opplevdes som masete og slitsomt. Elines praktfulle stemme var det dog ingenting å si på. Derfor er det synd at resten ikke var som det skal.

Opptredenen avsluttes med nydelige «Holly Pond Fireflies», men som alle andre låter denne kvelden høres den best ut på album, ikke live. Men Eline er ung og i fremtiden vil nok konsertene hennes høres bedre ut, og ikke som soundtracket til en skrekkfilm fra 80-tallet.