Metall for massene

Baroness under UKA er som jul og bursdag på én gang for en skarve metallfan. På den ene siden har du et unikt band som blander sludge, prog, bluegrass, metall og stoner på en måte en ikke skulle tro er mulig. På den andre siden, i likhet med Kylesa, Kvelertak og Eagles of Death Metal, appellerer de til et større publikum, og byr dermed på konserter der de fleste hælene befinner seg i taket.

Gutta fra Savannah, Georgia møtte en tøff start da forsterkeren til gitarist Peter Adams tok kvelden under åpningslåta "Take My Bones Away" fra Yellow & Green . Gutta tok en kort pause, med lovord om at alt kom til å gå bra fra vokalist John Baizley. De hentet seg heldigvis raskt inn, i så stor grad at publikum glemte at noe som helst hadde skjedd. Baroness er nemlig vant til at ting går galt, enten det er snakk om utskifting av medlemmer eller bussulykker.

RADIO REVOLT: Lytt til Peter Adams i Baroness prate om punk, norsk svartmetall, rockabilly og Trondheim

Til tross for rykter om et noe skuffende billettsalg, var Storsalen rimelig full av folk i alle farger og fasonger. Som stor tilhenger av bandets tidlige og bråkete plater Red Album og Blue Record , var jeg spent på hvordan et såpass variert publikum ville takle et metallband som dette.

Skepsisen min var uberettiget, for Storsalen var oppfylt av folk som jublet, klappa og sang med på samtlige låter. Dette er delvis på grunn av et band som liker å opptre sammen. De skaper god kontakt med publikum, og det synes godt at Baizley og Adams er barndomsvenner.

Den andre grunnen til mye av publikums begeistring er valget av låter. Badet i gult og grønt lys, men ytterst få innslag av blått og rødt, så en raskt at de fleste låtene kom fra 2012-plata Yellow & Green . Skiva er preget av relativt lette, myke låter med klar vokal. Dette er i seg selv ikke en dårlig ting, men for en hardbarka fan er det skuffende når en bråkekonsert til tider minner om en Muse-opptreden. Ekstremt gode vokalprestasjoner fra John Baizley trekker balladene opp, men jeg savnet en bedre variasjon av nye, gamle, lette og blytunge låter.

Om du ble sittende hjemme søndag kveld og spør meg om du gikk glipp av noe, er svaret mitt ja. Til tross for mange koselåter og lavt gitarvolum bød Baroness på en konsert med skikkelig trøkk, god flyt i låter og et publikum som var med fra første til siste låt.