Mikhael Paskalev – Heavy

Helt siden låta «I Spy» kom ut i 2012 har jeg hatt et lite crush på Mikhael Paskalev. Sunnmøringen gjør sin egen greie, og det kommer godt fram i hans nye album. Albumet er satt sammen av elleve eksperimentelle, dødsfete låter. Man hører at Mikhael har lekt seg godt med lyd- og stemmeeffekter. Med synthbruk og bass i fokus har han piffet opp låtene på en måte som ikke høres i hans tidligere album. Samtidig holder han fast på det som gjør ham til Mikhael Paskalev, og sitter dermed igjen med et eksemplarisk resultat.

Singelen «Witness» har fått mest oppmerksomhet, og det er også en av låtene som fenger mest. Den er veldig allmennvennlig, uten at den mister det alternative og originale. Dette tror jeg er en låt som kan redde mange fra listepopen og lede dem inn i en ny musikkverden. I tillegg kommer den med en råkul musikkvideo som må sjekkes ut. Den handler om en ganske kjip fyr som får danseabstinenser av låta og ender med å ufrivillig danse livskiten ut av seg, og jeg føler for å gjøre akkurat det samme.

En annen singel som også har blitt godt tatt imot er «Shotgun». Låta har allerede klatret opp på andreplass på Spotify-profilen hans og kan gjerne komme som neste låt når jeg etter «Witness» har lyst til å danse mer. Selv om de nevnte låtene skiller seg ut i albumet visste jeg umiddelbart hvilken som var min personlige favoritt. Den er fresh, energisk, deilig og gjør meg sprudlende glad. Låta heter «Bad Boy» og gir meg en følelse jeg ofte lengter etter i ny musikk.

Flere av låtene er inspirert av 70- og 80-tallet, og sistnevnte tiår er jo egentlig det verste som har skjedd musikkhistorien. Likevel har jeg lært at 80-talls-effekter kan fungere i små doser, slik som bandet Fleetwood Mac. Paskalev er den eneste andre artisten jeg har hørt som har lykkes i å finne denne perfekte balansen. Takk for en god avslutning på sommeren, Paskalev.