Motorpsycho - Here Be Monsters

Motorpsycho har siden sin debut i 1990, med demoen Maiden Voyage, gitt ut 27. studioalbum, samt flere EP-er og singler, og aldri skuffet. Det er nok derfor Motorpsycho har en så trofast fanskare. Bandet kan beskrives av et bredt spekter av sjangre som hardrock, psychedelic rock, jazz og prog/rock, men når de er i sitt rette element er det snakk om motorpsychelelic rock.

Here Be Monsters startet sitt liv som et oppdrag fra Teknisk museums 100-års jubileum i 2014. Bestillingsverket ble skrevet sammen med Ståle Storløkken, som spilte med bandet på mesterverket The Death Defying Unicorn. Trioen har deretter selv utviklet og perfeksjonert albumet til det vi får servert nå i 2016. Albumet har et mørkt underliggende tema, både tekstmessig og musikalt. Temaet virker å omhandle sinnets mørkere sider med tekster som «Come dawn, come sunrise, I have pawned my heart and I gave the rest to shame, dissolving slowly in my own hell until I've faded away». Bandet har valgt å kalle avsluttningslåta «Big Black Dog». En svart hund er ofte sett på som et tegn på sinnets mørkere sider. En får virkelig inntrykk av det mørke temaet med tekster som den nevnt over akkompagnert med tung bass og trommer i siste låts lengre instrumentale del.

Albumet er en god røre av det vi elsker ved Motorpsycho. Det er en røre av lange jams hvor bass, gitar og trommer leker seg om hverandre, rolige partier med piano som eneste lyd ut av høyttalerne og heftig gitar, bass og trommer som gjør at en ikke kan unngå å headbange til de stadig skiftende rytmene. Bassen til Sæther driver oss inn i en spiral av mørke toner samtidig som Ryan og Kapstad gir deg det du trenger for å holde deg fast til realiteten. Dette er det Motorpsycho er og alltid vil være for meg, og det er derfor godt å høre at det er den retningen de ønsker å gå. Motorpsycho har skjønt at det å lage enkeltlåter ikke er all verden, men heller å lage helhetlige verk med en rød tråd og en komposisjon som gjør at det ikke er mulig å plukke ut en låt som “bedre” enn de andre. Alle må være der for at albumet skal være komplett.

Albumet gir, for meg, assosiasjoner til album som Trust Us, Heavy Metal Fruit og The Death Defying Unicorn. Disse er plater som står meg nær og det gjør meg glad, å høre at elementer fra disse har en plass på Here Be Monsters. Motorpsycho lar musikken få tid til å utvikle seg og å bygge seg opp. Musikken virker ikke forhastet på noen måte, men får tid til å vokse til noe fantastisk.

For min del var siste låt, «Big Black Dog» det absolutte høydepunktet ved albumet. den nesten 18 minutter lange låta skaper sterke assosiasjoner til tidligere nevnte Death Defying Unicorn med mørke tunge toner i skiftende takt og er en så verdig avsluttning på albumet som jeg kan tenke meg. Her viser Motorpsycho at de er der de skal være og at de aldri vil komme til å skuffe.

Alt i alt vil jeg påstå, med god samvittighet, at Motorpsycho har levert et album som imponerer stort. De tar deg med på en psykedelisk reise kalt Here Be Monsters. En reise gjennom de mørkere mer dystre sidene av menneskesinnet. Med låter som «I.M.S» og «Big Black Dog» blir dette, til tross for temaet, en fornøyelse. Albumet gir meg personlig assosiasjoner til tidligere album hvor Motorpsycho briljerer. Album som for meg er toppen av Motorpsychos diskografi. Det at jeg får slike assosiasjoner taler kun godt for albumet, men til tross for dette når ikke Here Be Monsters helt til topps for meg, uten at jeg helt greier å sette fingeren på hvorfor.